Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Regelverket for lakseoppdrett kan være i strid med grunnloven og kan danne grunnlag for søksmål mot staten, mener jusprofessor. Foto: Per Thrana
Regelverket for lakseoppdrett kan være i strid med grunnloven og kan danne grunnlag for søksmål mot staten, mener jusprofessor. Foto: Per Thrana les mer

Havbruk

Mener oppdrett kan være i strid med grunnloven

Jusprofessor Ole Kristian Fauchald mener regelverket for lakseoppdrett kan være i strid med grunnloven. – Jeg mener det er gode argumenter for at man i en gitt situasjon vil kunne fremme et søksmål mot staten, sier han.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Ole Kristian Fauchald er jusprofessor og ekspert på miljørett knyttet til Fridtjof Nansens Institutt. 

Han har med finansiering fra blant andre miljøorganisasjonen Salmon Camera skrevet en rapport om hvilke krav grunnlovens § 112, gjerne kalt grunnlovens miljøparagraf, stiller til oppdrettsnæringen.

Grunnlovens § 112

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.

 Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. 

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

Vis mer

Grunnlovsstridig?

Ole Kristian Fauchald mener regelverket for lakseoppdrett kan være i strid med miljøparagrafen i grunnloven. Og han mener også at det nye såkalte trafikklys-systemet for vekst i oppdrettsnæringen både er kritikkverdig og kan være i strid med grunnloven.

 Ole Kristian Fauchald  er professor og forskningsdirektør ved Fridtjof Nansens Institutt Foto: FNI

Dermed mener Fauchald det er et betydelig rom for å anvende § 112 som selvstendig rettsgrunnlag i saker som dreier seg om oppdrettsnæringens virkninger for villaksen. Dette vil særlig gjelde ved vedtak om økt oppdrettsvirksomhet eller hvis myndighetene lar være å gripe inn mot eksisterende oppdrettsvirksomhet som truer ville laksbestander.

–De rettighetene som er uttrykt i grunnlovens § 112, er ikke reflektert tilstrekkelig i lovgivningen for øvrig. Det betyr i praksis at hvis villaksens status er truet, vil grunnlovens paragraf 112 være et mulig grunnlag for å gå til søksmål mot staten, sier Fauchald til DN.

–Poenget er at grunnloven gir noen rettigheter til andre enn oppdrettsnæring og myndighetene som ikke er lagt inn i den ordinære lovgivningen, legger han til.

Ikke helhetlig forvaltning

–Men grunnlaget for et slikt søksmål må vel være at villaksens eksistens faktisk er truet?

–Ja, og jeg legger også til grunn at laksebestander er truet av oppdrett. Spørsmålet er selvfølgelig hva som er status for villaksen i dag og hvilke trusler vi ser. Hvor alvorlige er de? Og vil de endringene regjeringen nå legger opp til med ny oppdrettsvekst representere en økt trussel mot villaksen?

–Er det grunnlag for å slå fast at statusen for villaksen i dag er i strid med grunnlovens paragraf 112?

–Statusen er vel nokså stabil og neppe i strid med grunnloven i dag. Men basert på det forskerne sier, og dersom trenden i negativ retning fortsetter, da kan dette bli et tema. Og nå legger regjeringen opp til en ordning der man vil ha en mer gradvis vekst i næringen med automatisert prosedyre basert kun på mengden lakselus. Det er også andre viktige faktorer som påvirker villaksen. Regjeringen legger dermed opp til et forvaltningssystem som ikke er økosystembasert. Man har ikke en helhetlig tilnærming. Det er et grunnleggende problem, mener han.

–Mener du et søksmål mot staten basert på grunnlovens paragraf 112 har gode muligheter til å nå frem?

– Det vil avhenge av hva som er status for villaksen. Jeg trekker ikke en klar konklusjon, men jeg mener det er gode argumenter for at man i en gitt situasjon vil kunne fremme et slikt søksmål, sier Fauchald. 

Administrerende direktør i Sjømat Norge, Geir Ove Ystmark, ønsker ikke å kommentere Fauchalds uttalelser.

- Vi føler at det blir galt av oss å fortolke grunnlovens paragrafer. Det naturlige er at lovgiver eller regjeringsadvokaten gjør dette.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Mest sett på DNtv nå

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør