Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Nestleder Hadia Tajik i Arbeiderpartiet under stortingsgruppens seminar i Bergen i januar. Bak står (fra venstre) leder Jonas Gahr Støre og nestleder Trond Giske. Foto: Ida von Hanno Bast
Nestleder Hadia Tajik i Arbeiderpartiet under stortingsgruppens seminar i Bergen i januar. Bak står (fra venstre) leder Jonas Gahr Støre og nestleder Trond Giske. Foto: Ida von Hanno Bast les mer

Politikk

Ap vil ha mer kjønnskvotering

Ap krever at også valgkomiteene i statseide selskaper skal bestå av minst 40 prosent kvinner og samme andel i statlige lederopplæringsprogrammer.  

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Vi er kommet et stykke på vei, men ikke langt nok. Problemet er at kravet om flere kvinner i styrene ikke ser ut til å ha økt andel kvinnelige ledere i næringslivet, sier Aps nestleder Hadia Tajik. 

Opptrappingen av kjønnskvoteringen er en del av Aps nye partiprogram som legges frem mandag. Der foreslår Ap: 

  • At staten som eier stiller krav til planer for å få flere kvinnelige sjefer, og at valgkomiteene i statlig eide selskaper skal bestå av minst 40 prosent kvinner.
  • Å styrke satsingen på statlig lederopplæring og kreve at det skal være minst 40 prosent kvinner i statlige lederopplæringsprogrammer.

Styrene ikke nok

Det var i 2003 Høyres næringsminister Ansgar Gabrielsen overrasket alle med loven som innebærer at det skal være 40 prosent av begge kjønn i alle allmennaksjeselskaper. Da var det bare 7 prosent kvinner. Nå er andelen i tråd med loven, men likevel er 80 prosent av næringslivsledere menn. I 2015 hadde bare ni av de 212 selskapene på Oslo Børs en kvinne på toppen. Tajik trekker frem konklusjonen i boken Virkninger av kjønnskvotering i norsk næringsliv av Mari Teigen: «Den ansatte toppledelsen i næringslivet er stadig svært mannsdominert. Ingenting tyder på at andelen kvinnelige ledere øker raskere i selskaper med pålegg om jevn kjønnsfordeling i styrene.» Tajik mener det derfor må sterkere virkemidler til. 

Starter for sent

– Med førti prosent kvinner også i valgkomiteene håper vi på et bredere sammensatt og større utvalg av lederkandidater. Og med flere kvinner i statlige lederprogrammer vil rekrutteringen av kvinner til toppen starte tidligere og gi et signal også til privat næringsliv om å starte prosessen tidligere, sier Tajik. 

– Kan det være slik at årsaken til færre kvinnelige toppledere er at de simpelthen i mindre grad enn menn ønsker å bli sjef?

– Jeg kan berolige kvinner som ikke har lyst at de fortsatt ikke tvinges til topps. 

– Men tror du manglende motivasjon er årsaken?

– Jeg tror mangelen på kvinnelige ledere er at man ikke rekrutterer dem tidlig nok. Derfor er det viktig at de er en del av valgkomiteene og lederprogrammer, sier hun. 

Bør være frivillig

 Kristina Jullum Hagen, avdelingsdirektør i NHO, vil helst ikke ha noe pålegg fra politikerne.

– Generelt er NHO opptatt av at næringslivet skal ha god tilgang på kompetent arbeidskraft av begge kjønn. Å øke kvinneandelen i styrer og ledelse er noe vi arbeider langsiktig med. Hvis den forandringen som vi ønsker kommer innenifra, står den mye sterkere enn om den kommer som et pålegg. Det er i bedriftenes egen interesse å gjøre noe med kvinnemangelen i toppen, skriver Hagen i en epost. 

Hun påpeker at i NHOs arbeidsgiverbarometer svarer 76 prosent av de spurte bedriftene at de er helt eller delvis enig i at det bør være et mål å ha flere kvinnelige ledere i næringslivet.

– Jeg tror at bedrifter som ikke makter å gjøre noe med dette, vil bli møtt med skepsis av unge arbeidstagere. Hvorfor skal en velutdannet ung kvinne satse på et selskap som har en historie med å bare ansette menn i toppstillinger? Flere kvinner i ledelse handler om lønnsomhet, attraktivitet og kompetanse. For å være en attraktiv arbeidsgiver i dag må man tiltrekke seg både menn og kvinner – og bruke hundre prosent av rekrutteringsgrunnlaget og ikke bare halvparten, sier Hagen. 

Kjønnsbalanse i styrene

  • I Norge ble loven om kjønnsbalanse i styrene i allmennaksjeselskaper (asa) vedtatt i 2003, og trådte i kraft i 2006. 
  • Kravet om 40 prosent kvinner i styrene gjelder tilsvarende for offentlige heleide foretak (statsforetak), interkommunale selskaper, store samvirkeforetak og aksjeselskaper som er mer enn to tredjedeler kommunalt eid.
  • Selskaper som ikke tilfredsstiller loven blir nektet registrert i Brønnøysundregistrene.

Kilde: Næringsdepartementet

Vis mer
  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Mest sett på DNtv nå

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør