Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Ett av målene i den nye bærekraftstrategien til Bergans er å forlenge plaggenes levetid. I Bergans' egen butikk i Oslo sentrum er det nå mulig å jakte brukte og reparerte plagg. Her sjekker fra venstre Bergans-sjef Leif Holst-Liæker bærekraftsrådgiver Kia Luise Klavenes i Pure Consulting og bærekraftanvarlig i Bergans Christoph Centmayer utvalget. Foto: Thomas Kleiven
Ett av målene i den nye bærekraftstrategien til Bergans er å forlenge plaggenes levetid. I Bergans' egen butikk i Oslo sentrum er det nå mulig å jakte brukte og reparerte plagg. Her sjekker fra venstre Bergans-sjef Leif Holst-Liæker bærekraftsrådgiver Kia Luise Klavenes i Pure Consulting og bærekraftanvarlig i Bergans Christoph Centmayer utvalget. Foto: Thomas Kleiven les mer

Handel

Nå skal sportsgiganten drive bruktbutikk

I over hundre år har Bergans solgt nytt turutstyr. Nå utvider produsenten med bruktbutikk og utleie av utstyr. Toppsjefen frykter ikke at salgsinntektene vil bli barbert.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Bærekraft er i ferd med å gå fra skryt i glansede årsrapporter til å bli business.

Norges nest største sportsutstyrsleverandør Bergans har de to siste årene slitt seg gjennom tap på utenlandsmarkeder og svingende kronekurs. Nå bygges en ny strategi for å få en fot innenfor det som kalles en sirkulær økonomi.

I konseptbutikken sentralt i Oslo henger flere hyller man vanligvis ikke finner i slike butikker. Her kan man leie skiklær, telt og store ryggsekker på helge- og ukebasis. 

Like ved står også en liten gjenbruksstasjon som om det skulle være en bruktbutikk. For her er det også mulig å kjøpe brukte anorakker og allværsjakker i tillegg til nye produkter med mindre feil som er reparert.

I stedet for tradisjonelt varesalg, har utstyrsprodusenten fra Hokksund ambisjoner om utvikle tjenester som skal bli viktige for folk.

– Er det ikke fare for at dere ødelegger for den tradisjonelle forretningsmodellen?

– Min opplevelse er at vi gjør det motsatte. Vi retter oss mot andre kundegrupper med gode produkter til lav pris, sier Bergans-sjef Leif Holst-Liæker.

– Vi når en målgruppe som ellers ikke ville kjøpt. Det er bedre å leie en god sekk hos oss enn å kjøpe en billig, sier Christoph Centmayer som er ansvarlig for bærekraft i Bergans.

Bergans

  • Norsk produsent av utstyr til friluftsliv, fjellsport og jakt. Velkjent for sine ryggsekker, men også store innen soveposer, klær og telt.
  • Bare Swix omsetter for mer enn Bergans av de største norskeide sports- og turutstyrsfabrikantene.
  • Mens Bergans omsatte for nærmere 800 millioner i 2016, solgte Swix, (eid av investeringsselskapet til milliardær Johan H. Andresen og familien) for over 900 millioner kroner 2015.
  • Bergans ble etablert i 1908 da sykkelfabrikanten Ole F. Bergan fant opp Bergans-meisen som gjorde selskapet ledende i ryggsekkmarkedet. 
  • Bergans eies av tidligere administrerende direktør Ragnar Jensen (40 prosent), investor Torstein Søland (58 prosent) og Sølvi Nilsen (2 prosent).
Vis mer

Bergans merker at gjenbruksstrategien øker trafikken i butikken.

– Etterspørselen er kjempestor. Varene plukkes med en gang, og vi skulle gjerne hatt flere, sier Centmayer.

I flere år har utstyrsprodusenten hatt en systue der kunder kan få reparert velbrukte jakke og bukser, og nå er systuen flyttet ut i butikken. Hensikten er å forlenge levetiden til plaggene.

– Er det miljø eller business som er driveren deres?

– Miljøet er veien vår inn, men vi tror at det kan ligge et kommersielt potensial også. Vi tror dette øker kundetilfanget samtidig som det kan ligge en mulighet i second hand, svarer Holst-Liæker.

Det enkle vinner

Tidligere har Hennes & Mauritz startet innsamling og gjenbruk av tekstiler, mens Filippa K driver utleie av klær.

Bærekraftsrådgiver Kia Luise Klavenes i Pure Consulting bistår virksomheter med å utvikle egne strategier for sirkulær økonomi og mener det er et stort forretningsmessig potensial.

Undersøkelsen «The Nordic Market for Circular Economy», som Pure har utarbeidet i samarbeid med svenske Sustainable Brand Insight, viser at majoriteten av nordiske forbrukere og bedrifter begrenser sirkulær økonomi til å handle om resirkulering av avfall. 

– Vi ser av undersøkelsen at det er et marked for sirkulære tjenester og produkter, men at det er forbrukerbarrierer spesielt for å bli en del av delingsøkonomien, sier Klavenes. 

Hun mener at selskapene som klarer å forenkle vil bli vinnerne. 

– Det handler om å utvikle sirkulære løsninger som er lett tilgjengelige, oppleves trygge og som er lette å ta i bruk, påpeker Klavenes.

For at gjenbrukskonsepter skal gi verdi, mener hun det er viktig å inkludere flere sider den sirkulære økonomien. Det gjelder å lykkes både innen såkalt «upcycling» hvor det designes produkter av større verdi, økt bruk av resirkulert materiale i nye produkter og forlengelse av produktenes levetid.

– Vi er blitt mer kreative på hva vi kan gjøre med gamle jakker og stoffrester, sier Holst-Liæker.

Forventer nytt underskudd

Bergans har de siste to årene slitt med lønnsomheten. For 2015 ble det bokført et underskudd på 17 millioner kroner av en omsetning på 752 millioner kroner. 

– Den underliggende lønnsomheten er forbedret, men på grunn av engangseffekter knyttet til restrukturering i USA og Russland blir det sannsynligvis også et underskudd for 2016, sier Bergans-sjefen.

Sverige og Tyskland er de største markedene utenfor Norge for Bergans som har en eksportandel på 35 prosent. Russland og USA videreføres nå med eksterne partnere.

– Vår prioritet nå er å vokse internasjonalt med vekt på Europa og med bærekraftstjenestene, sier Holst-Liæker.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Mest sett på DNtv nå

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør