Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Ortoped Max Gordon, her på gipsestuen på den ortopediske avdelingen på Danderyds sykehus, har hjelp som aldri går tom for krefter og kan jobbe på ubekvemme tider. Foto: Gunnar Lier
Ortoped Max Gordon, her på gipsestuen på den ortopediske avdelingen på Danderyds sykehus, har hjelp som aldri går tom for krefter og kan jobbe på ubekvemme tider. Foto: Gunnar Lier les mer

Teknologi

Mener datamaskiner vil ta seg av diagnoser om få år

Forsker Max Gordon lot dataprogrammer analysere en kvart million røntgenbilder og sammenlignet resultatet med vurderingene til to erfarne kirurger.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

På vegghyllen over kontorpulten har lege Max Gordon bilder av sine to små barn. På jobben på Danderyds sykehus like utenfor Stockholm har Gordon også noen «babyer». Disse har ikke menneskelig DNA som barna hjemme, men er dataprogrammer med algoritmer og matematiske instruksjoner. Også de er konstruert for å lære gjennom erfaring og øving. Og som med spesifikke oppgaver innen visse områder kan gjøre tolkninger like bra som en menneskehjerne.

– Denne utviklingen har gått så utrolig raskt. Det er så mye som skjer at det er helt surrealistisk, sier Gordon.

Ved siden av at han er behandlende lege ved Danderyd sykehus er Gordon trolig også den fremste ortopeden i verden innen forskning på røntgen og kunstig intelligens. Nå snakker han entusiastisk om sitt seneste og hittil upubliserte forskningsprosjekt, der over en kvart million røntgenbilder av skader i håndledd, hender og ankler ble hentet ut fra arkivet ved sykehuset.

Materialet ble lagt inn i dataprogrammer og testet opp mot en såkalt «gullstandard» for tolkning og identifisering. Ytelsen til maskinene ble dessuten sammenlignet med vurderingene til to erfarne ortopediske kirurger som fikk se de samme bildene. Konklusjon: Studien støtter bruk av kunstig intelligens for vurdering av ortopediske røntgenbilder.

– Røntgen er utrolig sentralt når vi behandler pasienter. Det utgjør 80 til 90 prosent av beslutningsgrunnlaget. Derfor er det så interessant å se hva kunstig intelligens kan gjøre med det, sier Gordon.

Intelligent kraft

Gordon ser en fremtid der datamaskiner og programvare vil kunne ta over identifisering av frakturer og avgjøre hvorvidt en pasient må opereres. Kunstig intelligens går aldri tom for krefter og vil kunne jobbe ubekvemme arbeidstider. Legene vil kunne konsentrere seg om å treffe pasientene og ta seg av helt spesielle tilfeller.

Det er store forskjeller fra sykehus til sykehus hvorvidt ulike brudd opereres. Med kunstig intelligens vil man kunne oppnå en større standardisering, lik behandling for alle pasienter uansett hvilket sykehus de tilhører.

– Hvor lang tid vil det ta før datamaskiner tar seg av selve diagnosen?

– Det vil nok være fem til ti år før det er slik, sier Gordon. 

Han snakker også varmt om hvordan man med kunstig intelligens vil kunne lese hudforandringer og identifisere eventuell kreft.

Hjertekraft

Ved Nya Karolinska Sjukhuset i Solna, noen kilometer unna Gordons arbeidsplass i Danderyd, sitter lege Martin Ugander og forsker Elira Maksuti med potensielt revolusjonerende oppdagelser om et annet av kroppens svært så sentrale deler – hjertet. 

Stefan Vlachos er ansvarlig for "Innovationsplatsen" på Karolinska Universitetssykehus. Avdelingen har akkurat flyttet inn på barnebrannskadeavdelingen på den gamle delen av sykehuset og foreløpig blir den gamle operasjonssalen brukt til å lagre bord før de plasseres ut på de forskjellige arbeidsplassene. Foto: Gunnar Lier

De er fremst i verden med bildebehandling, faktiske målinger og utregninger som beviser hvordan hjertekamrene fylles opp med blod med hjelp av hydraulikk, altså overføring av energi ved hjelp av væske. Forskjellen i størrelse på hjertekamrene gjør slike hydrauliske krefter mulige. De samme kreftene brukes for eksempel i biler og maskiner med ulike løftemekanismer.

– Musklene pumper blodet ut, men blod må også komme inn i hjertet. Man kan for eksempel tenke på hjertet som en plastpose med blod. Hvis man trykker på posen går blodet ut, sier Ugander, før han raskt legger til:

– Men hvordan kommer blodet inn?

Ugander og Maksuti tegner og forklarer om hvordan nedsatt funksjon og kapasitet til å fylle blod gir hjertesvikt-symptomer. Størrelsen på de enkelte hjertekamrene påvirker hvor effektivt hjertet fylles. Med nedsatt pumpefunksjon, evne til å fylle og balansere blodet, vil enkelte av hjertekamrene kunne bli forstørret.

– Da kan det bli verre, oppstå en ond sirkel, sier Ugander.

Livreddende

– Først nå når vi har bevist at disse kreftene virker i hjertet, så er vi også i posisjon til å påvirke, sier Maksuti.

Ifølge Karolinska institutet og Kungliga Tekniska Högskolan åpner forskningen til Ugander og Maksuti for behandling som potensielt kan redde millioner av mennesker med hjertefeil. Ifølge Ugander mangler i dag god behandling av nettopp nedsatt kapasitet i hjertet til å fylle blod.

Martin Ugander og Elira Maksuti med modellen de har fått laget for å vise hvordan Pascals lov er viktig for fyllingen av blod i hjertet. Foto: Gunnar Lier

– Dette er viktigere for behandling og diagnosering enn det å bygge et faktisk kunstig hjerte, sier Maksuti.

– Revolusjonerende?

– Ja, det synes vi. Vi er først ute med bevisene. Men bare fordi vi har identifisert de hydrauliske kreftene, så betyr ikke det at vi har løst alt, sier Ugander.

Næringslivssamarbeid

Blant dem som følger forskningen til Ugander og Maksuti tett er Stefan Vlachos, sjef for Innovationsplatsen ved Karolinska Universitetssjukhuset.

– Det er slike saker som blir veldig interessant, sier Vlachos. 

Hans viktigste oppgave er å etablere samarbeid mellom helseinstitusjoner, ledende akademiske miljøer og – ikke minst – næringslivet.

Karolinska er et av de største universitetssykehusene i Europa. Nå er også planen en kraftig omstilling hva gjelder kommersialisering og bruk av krefter i næringslivet.

– Vi stiller krav til at vi også vil ha innovasjonssamarbeid med dem som leverer utstyr, sier Vlachos. 

Han forteller om veldig forskjellige tilbakemeldinger, også de som ikke forstår tankegangen bak sterkere bånd mellom offentlig helsevesen og privat næringsliv.

– Også forskjeller basert på nasjonalitet?

– Kommer du fra en Silicon Valley-kultur er det en helt annen sak, sier Vlachos, som ikke legger skjul på at utfordringer og meninger alltid kommer når noe endres:

– It´s only in the dictionary that success comes before work.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Mest sett på DNtv nå

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør