Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

– Å sette «mini» foran MBA høres jo ut som en sleip omgåelse for å kalle noe for noe det ikke er, sier kommunikasjonsrådgiver Nils Apeland. Foto: Øyvind Elvsborg
– Å sette «mini» foran MBA høres jo ut som en sleip omgåelse for å kalle noe for noe det ikke er, sier kommunikasjonsrådgiver Nils Apeland. Foto: Øyvind Elvsborg les mer

Arbeidsliv

«Snylter på MBA-tittelen»

Kunnskapsdepartementet har ventet i to og et halvt år på å vurdere om Probanas bruk av tittelen mini-MBA er ulovlig i Norge. Kommunikasjonsrådgiver Nils Apeland mener Probana snylter på MBA-tittelen.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Kunnskapsdepartementet mangler sanksjonsmuligheter overfor aktører som bruker utdannelsestitler som kan være misvisende. Det har ventet på et sanksjonssystem i to og et halvt år.

Da den danske kursskolen Probana Business School i 2014 begynte å markedsføre og selge en lederutdannelse det kalte mini-MBA i Norge, reagerte Kunnskapsdepartementet umiddelbart. Departementet la ned forbud mot at Probana markedsførte mini-MBA som utdannelse på «høyskolenivå» og som MBA. Departementet var imidlertid veldig i tvil om det skulle slå ned på bruken av mini-MBA.

I en epost sendt høsten 2014 skrev departementet til Nokut, tilsynsorganet for utdannelse i Norge:

«Vi har lurt på om vi skal ta tak i Probana Business School som reklamerer med at de gir mini-MBA og MBA. Vi mener at dette både kan være i strid med forbudet om bruk av titler i uhl. § 3–2 sjette ledd og den nye bestemmelsen i § 7–2 andre ledd om at man ikke i sin markedsføring må gi inntrykk av å ha akkreditering som høyere utdannelse.»

To og et halvt år senere klør Kunnskapsdepartementet seg fortsatt i hodet.

Selger populære lederkurs og «mini-MBA» – forelesere og tidligere ansatte fortviler

Venter

– Departementet har ikke tatt stilling til spørsmålet om mini-MBA er å anse som ulovlig bruk av titler fordi departementet har ikke prioritert denne delen av saken like høyt, men heller avventet til et bedre sanksjonssystem er på plass, skriver Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Universitets- og høyskoleavdelingen i Kunnskapsdepartementet til DN.

– Forslag om forskrift om overtredelsesgebyr vil bli sendt på høring om kort tid, med sikte på å fastsette en forskrift på senhøsten, legger hun til.

Ifølge departementet er MBA en beskyttet tittel i Norge, men det er usikker på om tittelen er beskyttet dersom man setter et «mini» foran.

– Departementet kan fatte vedtak om å forby titler som ikke er beskyttet etter forskriften, men som uriktig gir inntrykk av å være av samme karakter som titler som er beskyttet, skriver Johansson.

– Mye lurv i denne bransjen

«Snylter»

– Probana snylter på MBA-tittelen, sier Nils Apeland, kommunikasjonsrådgiver og gründer av Talerlisten.

Han holdt et foredrag i omdømmebygging for 50–60 deltagere på Probanas mini-MBA-kurs høsten 2015. For det fikk han betalt 18.000 kroner.

– Jeg stusset veldig på hva konseptet var da Probana tok kontakt. Jeg holdt en times foredrag for deltagere som fulgte noe Probana kalte mini-MBA. Jeg husker jeg lurte veldig på hva det var. Er det en ordentlig MBA, og får deltagerne vitnemål, tenkte jeg. Å sette «mini» foran MBA høres jo ut som en sleip omgåelse for å kalle noe for noe det ikke er, sier Apeland.

MBA (Master of Business Administration) er en etterutdanning på masternivå som gir studiepoeng. Probanas mini-MBA er et timåneders nettkurs på deltid, som ikke gir noen formell kompetanse eller studiepoeng.

Apeland mener Probana utnytter MBA-navnet og synes det er merkelig at Kunnskapsdepartementet ikke har slått ned på bruken av tittelen mini-MBA.

– Det høres ut som klassisk byråkratisk forsiktighet. MBA-tittelen er en merkevare, en respektert tittel som mange drømmer om å få, men man orker ikke eller har ikke tid til to års utdannelse. Jeg tror mange av deltagerne på mini-MBA så på det som en snarvei til å få noe fint på cv-en, sier Apeland.

Taus

DN har ikke lykkes med å få tak i Probanas danske eier, Peter Sonne Joensen. Han har ikke besvart eposter eller telefoner fra DN. Ved Probanas sentralbord opplyser den ansatte at Joensen vil ta kontakt med DN dersom han har kommentarer. 

Etter at DN publiserte en større artikkel om Probana og Institutt for Personalutviklings (IFP) norske virksomhet i mars, har IFP fjernet salgsinnlegg for fremtidige konferanser med foredragsholdere som ikke er forespurt. To av foredragsholderne som ikke har fått betalt, Hans-Petter Nygård-Hansen og Kjell Terje Ringdal, la ut en rekke kritiske kommentarer på IFPs facebook-side. Disse er blitt slettet. Det norske selskapet Probana as hadde frist til å levere regnskap for 2015 innen 7. april for å unngå å bli tvangsoppløst. Av de 15 foredragsholderne som DN skrev ikke hadde fått betalt i mars, er det kun to som har fått betalt. Senere har ytterligere fire foredragsholdere opplyst til DN at de ikke har fått betalt.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Peter Sonne Joensen Kunnskapsdepartementet Toril Johansson Nils Apeland MBA Arbeidsliv
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Debatt Stengt 

Nattestengt 2300-0700: Debatten i DN er stengt mellom klokken 2300 og 0700. Vi ønsker deg velkommen tilbake.