Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Sjefstrateg kaller sentralbankenes pengetrykking for gigantisk eksperiment. Foto: Jo Yong-Hak/Reuters/NTB scanpix
Sjefstrateg kaller sentralbankenes pengetrykking for gigantisk eksperiment. Foto: Jo Yong-Hak/Reuters/NTB scanpix les mer

Finans

- Verdenshistoriens suverent største finansielle eksperiment

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Sentralbankenes heftige pengetrykking og rekordlave styringsrenter siden finanskrisen har bidratt til en gjeldseksplosjon verden neppe har sett maken til.

For å få fart på økonomiene igjen har 22 av verdens sentralbanker siden 2009 til sammen trykket 17.000 milliarder dollar. Eller foretatt kvantitative lettelser som det heter på finansspråket. Kvantitative lettelser betyr at sentralbankene låner ut mer til bankene direkte og/eller kjøper statsobligasjoner og andre verdipapirer slik at markedsrentene faller og næringslivet kan låne mer til en lavere rente.

Siden 2009 er total gjeld i verden økt med over 50.000 milliarder dollar til 240.000 milliarder dollar (over 2.000.000.000.000.000 kroner), som er godt over tre ganger mer enn verdens samle bruttonasjonalprodukt.  

Selv om den amerikanske sentralbanken Federal Reserve nå har begynt med «gradvise rentehevelser» og varslet en reduksjon av sin balanse, så er mange markedsaktører fortsatt bekymret for hva som vil bli de endelige konsekvensene av alle årene med pengetrykking og rekordlave renter.

Et varsel

En av disse er Carnegies sjefstrateg Henrik Druse­bjerg.

Under et seminar i regi av det danske forsikringsselskapet Atradius kalte Drusebjerg sentralbankenes offensiv for «verdenshistoriens suverent største finansielle eksperiment», skriver danske Business.

Sjefstrategen oppsummerte ifølge avisen eksperimentet med disse ordene:

- Trykk drøssevis med penger, og kast dem ut av vinduet og se om det skjer noe. Reelt sett er det akkurat hva vi har vært en del av siden 2009. Det er ingen, unnskyld uttrykket, som vet en dritt om hvor dette ender. Det er det ingen som vet. Man håper og tror noe, men ingen vet.

At den amerikanske sentralbanken til tross for gjentatt snakk om renteøkninger siden slutten av 2015 bare har klart å øke renten tre ganger, tror Drusebjerg er et varsel om at det vil ta en hel generasjon å avvikle det forsøket man har satt i gang:

- Fordi det er så ekstremt stort, og fordi det er så vanskelig å komme ut av - verden er blitt så avhengig av den enorme mengden likviditet som er sprøytet i hodet på næringslivet, på forbrukerne, ja oss alle sammen, avslutter sjefstrategen ifølge Business.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger

Mest sett på DNtv nå

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør