Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Kinas hovedstad Beijing, her avbildet, har de siste årene blitt hjem til stadig flere spillselskaper de siste årene.  Foto: KIM KYUNG-HOON/Reuters/NTB Scanpix
Kinas hovedstad Beijing, her avbildet, har de siste årene blitt hjem til stadig flere spillselskaper de siste årene.  Foto: KIM KYUNG-HOON/Reuters/NTB Scanpix les mer

Teknologi

Kinesiske industrigiganter med oppkjøpsraid mot utenlandske spillselskaper

Selskapet bak et spill som handler om en snakkende katt ble kjøpt for 8,5 milliarder kroner av et kinesisk kjemiselskap. Anslagsvis 70 prosent av alle oppkjøp i bransjen har siden 2015 blitt gjennomført av kinesere. 

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

De siste årene har en rekke vestlige spill- og underholdningsselskaper blitt kjøpt opp i stor stil av kinesiske industriselskaper.

Det britiske selskapet Outfit7, som står bak den populære appen «Talking Tom», ble det siste i en rekke oppkjøpshistorier da det kinesiske kjemiselskapet Zhejiang Jinke betalte en milliard dollar, eller 8,5 milliarder kroner, for spillprodusenten tidligere i år. 

Grunnleggerne av selskapet, det slovenske ekteparet Samo og Iza Login, satt igjen med 600 millioner dollar, omtrent 5,1 milliarder kroner, etter salget ifølge Bloomberg. Selskapets apper blitt lastet ned over seks milliarder ganger og har oppunder 350 millioner månedlige aktive brukere, ifølge selskapet selv. 

Siste i rekken

Bloomberg har i en større reportasje gått gjennom flere slike avtaler, som ifølge nyhetsbyrået gjøres for å spre investeringene inn mot teknologi og underholdning og å øke den samlede fortjenesten i industriselskaper som tradisjonelt sett har lave marginer og begrenset avkastning. 

Dette er noen av de største slike oppkjøpene de siste årene:

Ett av spillene laget med katten «Talking Tom» i hovedrollen.  Skjermdump

Kjøper avkastning

Kinesiske selskaper gjennomfører disse oppkjøpene for å «kjøpe seg avkastning», ettersom kinesiske investorer, analytikere og reguleringsmyndigheter alle legger stor vekt på bunnlinjen når de vurderer selskaper og aksjekurser, ifølge Bloomberg. I tillegg er de kinesiske finansmarkedene unike i at industriselskaper oppnår en langt høyere verdsetting i Kina enn de ville i andre land. Noen slike selskaper verdsettes for mer enn hundre ganger sine årsresultater, mens i for eksempel USA er det mer vanlig å verdsette slike selskaper langt under dette. Den amerikanske industrigiganten General Electric er til sammenligning verdsatt til 19 ganger verdien av årsresultatet. 

Den høye verdsettingen fører igjen til at selskapene kan kjøpe utenlandske selskaper med rabatt, ettersom de oppkjøpte selskapene vil verdsettes høyere som en del av et kinesisk selskap enn på egen hånd. 

Investeringsbanken Code Advisors, som spesialiserer seg på oppkjøpsavtaler innenfor media og teknologi, anslår overfor Bloomberg at 70 prosent av alle oppkjøp i spillindustrien er gjort av kinesiske aktører.

Oppkjøpsbølge

I 2015 nådde kinesiske fusjoner og oppkjøp globalt 100 milliarder dollar for første gang noensinne ifølge Dealogic. Avtalene utgjorde 112 milliarder dollar, over 900 milliarder kroner.

Siden 2010 har kinesiske fusjoner og oppkjøp i EU økt fra rundt seks milliarder dollar i 2010 til oppunder 55 milliarder dollar i 2016, ifølge den amerikanske tenketanken American Enterprise Institute (AEI), som følger kinesiske utenlandsinvesteringer tett. Globalt nådde utenlandske oppkjøp og fusjoner 249 milliarder dollar i 2016, ifølge Bloomberg

Så langt i år virker derimot oppkjøpsbølgen å ha bremset opp, etter at kinesiske myndigheter innførte restriksjoner som gjør det vanskeligere å gjennomføre slike oppkjøp. 

Visesentralbanksjef Pan Gongsheng, som leder valutaavdelingen, advarte selskaper tidligere i år.

– Utenlandske oppkjøp og fusjoner er som en rose med torner. Du må være forsiktig og vite hva du gjør, sa han ifølge den statseide næringslivsavisen Shanghai Securities News.

Debatt Stengt 

Nattestengt 2300-0700: Debatten i DN er stengt mellom klokken 2300 og 0700. Vi ønsker deg velkommen tilbake.