Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

NHO-leder Kristin Skogen Lund og LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad går hver sin vei etter debatten under Storebrands pensjonsseminar. I midten debattleder Tom Staavi. Foto: Gunnar Lier
NHO-leder Kristin Skogen Lund og LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad går hver sin vei etter debatten under Storebrands pensjonsseminar. I midten debattleder Tom Staavi. Foto: Gunnar Lier les mer

Arbeidsliv

Ikke én krone til pensjon i 2018

NHO-leder Kristin Skogen Lund er krystallklar på at tariffoppgjøret neste år ikke skal føre til at bedriftene må øke kostnadene til pensjon.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Vi har ikke mandat fra våre medlemmer til å øke kostnadene til pensjon. Vi er med på endringer i pensjonssystemet som er kostnadsnøytrale, men det blir veldig feil å innføre en lov som sier at alle skal ha økt pensjon. Det er det samme som å vedta at alle skal ha 50.000 kroner i høyere lønn. Det er ikke logikk i det, sa Kristin Skogen Lund på Storebrands pensjonskonferanse onsdag.

Pris: 5,5 milliarder kroner

Afp-ordningen

  • I 2008 – i forbindelse med forhandlingene om pensjonsreformen – ble Avtalefestet pensjon (Afp) gjort om til en livslang ytelse som gjelder alle som er i jobb i en bedrift tilknyttet den såkalte Fellesordningen for Afp. 
  • De i overkant 10.000 bedriftene som er med, betaler 2,5 prosent av lønnen til hver ansatt inn til ordningen. I tillegg dekker staten en tredjedel av kostnadene. 
  • Etter pensjonsreformen i 2011 ble det mulig å ta ut Afp samtidig som de fortsatte å jobbe. Dette har svært mange benyttet seg av.
  • Afp-tillegget kan utgjøre 1,5 til 2 millioner kroner i livslang pensjon. 
Vis mer

Fredag 9. juni la forskningsinstitusjonen Fafo frem en rapport som viste hvordan lavtlønte kunne sikres bedre pensjon. Rapporten, som var bestilt av fagforbundene Handel og Kontor og Fellesforbundet, foreslo at pensjon skal tjenes opp fra første dag og fra første krone. I dag er det kun 32 prosent av ansatte i privat sektor som har opptjening fra første krone, ifølge tall fra Storebrand. Majoriteten – spesielt de som jobber i lavlønnsyrker – starter ikke pensjonsopptjening før lønn over 93.000 kroner (1G). Det gir svært lav pensjon fra arbeidsgiver for denne gruppen.

Fafo foreslo at lovverket skal endres slik at alle bedrifter må gi pensjon fra første krone. Prisen på dette forslaget er rundt 3,5 milliarder kroner.

Den prisen er ikke NHOs medlemsbedrifter villig til å betale, ifølge Lund.

– 3,5 milliarder kroner dekker heller ikke hele regningen for forslaget fra Fafos rapport, sier hun. 

– Det går ikke

Ifølge NHO vil forslaget om å gi ansatte pensjonsopptjening fra første dag koste to milliarder kroner i tillegg. I dag er det sånn at hvis en ansatt jobber under 12 måneder, så får han ingen opptjening til pensjon.

– 5,5 milliarder kroner i ekstra regning på pensjon. Det går ikke. Vi går inn for et kostnadsnøytralt pensjonsoppgjør i 2018, sier Lund til DN.

 Du viker ikke på det?

– Nei.

Og legger til:

– For å være litt positiv så kan jeg jo si at jeg er for at pensjonsopptjeningen gjøres enklere, for eksempel gjennom forslaget om at hver ansatt får en pensjonskonto som ulike arbeidsgivere kan betale inn til gjennom arbeidslivet. Vi tror det vil gi større innsikt i egen pensjon, det å samle pensjonsopptjeningen på en fornuftig måte, sier Skogen Lund.

Utredning av individuell pensjonskonto har pågått både hos partene i arbeidslivet og hos et regjeringsoppnevnt utvalg det siste året. LO og andre fagorganisasjoner har vært positive til en slik konto.

Sliterne er en nøtt

I tillegg til utredningen om individuell pensjonskonto, er det to andre saker som står høyt på pensjonsagendaen til partene i arbeidslivet.

Evalueringen av tilleggspensjonsordningen, afp, skal ferdigstilles i år, og endringer kan bli tatt inn i lønnsoppgjøret i 2018. Skogen Lund sier at selv om medlemsbedriftene i NHO ikke har noen ønsker om å endre tjenestepensjonssystemet, så erkjenner man at afp ikke lenger omfatter de som ordningen opprinnelig var ment for.

– Afp var ment for at sliterne skulle tre ut av arbeidslivet med verdighet. Så ble dette endret til en livslang ytelse i 2008 for å få på plass pensjonsreformen. Jeg erkjenner at når man lager en reform hvor målet er at man skal jobbe lenger, så mister man gruppen som ikke klarer å jobbe lenger. Hvordan man kan løse det, er en nøtt å knekke, sier hun.

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad sier afp-ordningen er langt viktigere for LOs medlemmer enn tjenestepensjonen målt i økonomisk verdi.

– Inntrykket er at vi samarbeider godt med NHO om evalueringen av afp. Problemet er at én av fire faller utenfor ordningen i løpet av kvalifiseringsperioden og mister hele pensjonen. Det er noe av det vi går inn i lønnsoppgjøret neste år med. Vi vil se afp og tjenestepensjon i sammenheng. I tillegg vil vi jobbe for pensjon fra første krone og fra første dag, sier Bjørnstad.

– Jeg er redd oppgjøret i 2018 kan bli krevende, konkluderte Lund tørt etter Bjørnstads uttalelse.

Offentlig tjenestepensjon

  • Full pensjon utgjør 66 prosent av sluttlønnen før levealdersjustering for full opptjening (30 år)
  • NB! Levealdersjustering kan gjøre pensjonen lavere enn 66 prosent. Pensjonen du har tjent opp blir fordelt på antall år ditt årskull er forventet å leve.

  • Fleksibelt uttak er ikke mulig. Det betyr at det ikke er mulig å ta ut pensjon og fortsette å arbeide samtidig.

(Kilde: SPK og Nav)

Vis mer

Offentlig ansatte er pensjonsadel

Et annen krevende pensjonsspørsmål er tilpasningen av offentlig tjenestepensjon til ny Folketrygd. Skogen Lund sier det er en «unnlatelsessynd» at den ikke er gjennomført.

– Offentlig tjenestepensjon støtter ikke oppunder arbeidslinjen. Bedriftenes evne til å finansiere pensjonsordningene må sette standard for offentlig sektor. Det er ikke logisk at det skal være forskjell mellom privat og offentlig pensjon. Det skal ikke være slik at offentlig ansatte blir en rettighetsadel i pensjonssystemet. Alle må bidra. Hvis vi ikke gjør det, rokker vi ved tilliten til den norske modellen, sier Skogen Lund.

Bjørnstad sier LO er tilhenger av mobilitet mellom offentlig og privat sektor.

– Men offentlig sektor har opparbeidede rettigheter som har vært bygd opp i tarifforhandlinger gjennom mange tiår, sier han.

– Det du sier der er mitt beste argument for å ikke gå med på tariffestet pensjon i privat sektor. Du får aldri gjort om på det igjen hvis det først er kommet inn i en tariffavtale, sier Skogen Lund.

STOREBRAND ASA

Omsetning Vis alle regnskapstall

Les mer

Kilde: Proff.no

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Pensjon LO NHO Storebrand pensjonskonto Arbeidsliv
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Debatt Stengt 

Nattestengt 2300-0700: Debatten i DN er stengt mellom klokken 2300 og 0700. Vi ønsker deg velkommen tilbake.