Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Det foreslås færre folk i Forsvaret. Her fra en vinterøvelse i Finnmark. Foto: Ole-Sverre Haugli/Forsvarets mediesenter/NTB Scanpix
Det foreslås færre folk i Forsvaret. Her fra en vinterøvelse i Finnmark. Foto: Ole-Sverre Haugli/Forsvarets mediesenter/NTB Scanpix les mer

Politikk

– Utstyr uten personell er en «dårlig deal»

Færre folk skal betjene mer og stadig mer avansert utstyr i Forsvaret. Det er et hovedproblem i Brandvik-utredningen, mener offisersorganisasjonene.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Forbundslederne Torbjørn Bongo i Norges Offisersforbund og Jens Jahren i Befalets Fellesorganisasjon (BFO) ser nøyaktig det samme dilemmaet i den ferske statusrapporten om «landmakten» – den norske hæren og heimevernet.

– Å ta ned bemanningen for å finansiere mer utstyr er å velge mellom to onder. Det trengs absolutt investeringer. Men utstyr uten personell til å betjene det er en «dårlig deal» sier Bongo.

Forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges Offisersforbund er skeptisk til å prioritere utstyr fremfor personell.  Foto: Fartein Rudjord

– Og hvem skal lære opp vernepliktige i å håndtere stadig mer teknisk avansert utstyr, legger Jahren i BFO til. 

Han er bekymret over at antall fast ansatte i Forsvaret anbefales redusert i rapporten, som ble lagt frem mandag ettermiddag.

Økt bemanning i nord

Utredningen fra brigader Aril Brandvik foreslår å styrke Forsvarets nærvær, deriblant i Finnmark med 350–400 mann. Organisasjonene støtter prinsippet, men ser samtidig problemer.

– Dette virker fornuftig. Men hvor skal soldatene hentes fra? Fra Rena? Fra Indre Troms, spør Bongo. 

Han frykter også at oppfyllingsgraden med personell i avdelingene blir redusert.  

Les også Sverre Strandhagens kommentar (DN+): Smartere forsvar

Hvordan kan Norge bedre forsvarsevnen med dagens økonomiske rammer, og før Norge beveger seg videre mot det endelige målet om å øke Forsvarets andel av bnp mot to prosent.

Denne utfordringen har vært Brandvik-utredningens fremste oppgave å finne ut av.

For å nå målet foreslås det å kutte i Telemark bataljon og i ansatte soldater – såkalte grenaderer – med rundt 500.  

Sivile stillinger skal kuttes med rundt 100. 

 «Super-vernepliktige» – en gruppe som skal ha 16 måneders tjeneste og deretter hyppige og langvarige repetisjonsøvelser, skal kompensere og gi raskere mobilisering.

Personellbesparelsene skal gi rom for økte investeringer i moderne utstyr. Organisasjonene har sympati for verneplikt, men ser en rekke minusposter:

– Det er oftest de profesjonelle som utgjør grunnstammen i utenlandsoperasjoner. De lærer også opp de vernepliktige, sier Bongo.

BFOs Jahren tror det rett og slett kan bli kamp mellom avdelinger om å få vernepliktige soldater under nye rammer.

     Organisasjonene ønsker seg også et større og mer øvet heimevern enn det legges opp til i rapporten.

Åpen for økte bevilgninger

Frps forsvarspolitiske talsmann Christian Tybring-Gjedde er derimot optimistisk:

– Tiltakene virker fornuftige når det først skal prioriteres innenfor dagens rammer med 1,59 prosent av bnp til forsvar. Så får vi komme tilbake og eventuelt gjøre helt nye prioriteringer når bevilgningene etterhvert skal økes, sier Tybring-Gjedde. 

Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil ikke kommentere forslagene nærmere før detaljene er vurdert. Et av Brandvik-utredningens forslag er å samle hær og heimevern under én øverstkommanderende.

– Vi fikk en gjennomgang av arbeidet som pågikk for et par måneder siden, men er ikke orientert om det endelige forslaget. Derimot bidro vi mot Høyre og Frps stemmer til å få åpenhet om utredningen, sier Anniken Huitfeldt (Ap), leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget.

 (Vilkår)

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Forsvaret Ine Eriksen Søreide Heimevernet Politikk
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Mest sett på DNtv nå