Det er kaldt, mørkt og trist i Lillesand. Sørlandet er såvisst ikke en perle i januar. En flokk svaner isbader i havnen, der den selvutnevnte milliardæren Christen Ager-Hanssen fremførte sin forestilling i sommer.
Sovebyen Lillesand skulle få tusenvis av arbeidsplasser, bygd på en milliardformue ingen andre enn Ager-Hanssen hadde sett snurten av. - Det var jo ingenting som tydet på at dette var et luftslott, sier varaordfører Paul Flaa i dag. Politikerne ville så gjerne tro på Ager-Hanssens slående repertoar av managementprat og luftige løfter.
For nå var det Lillesands tur til å ta del i turboøkonomien. Lillesand, byen hvor ingen trender starter, ingen tog stopper og fiffen farer gjennom hver sommer på vei til sine landsteder. Christen Ager-Hanssen satte byen på hodet og fikk politikerne og ordføreren til å legge bort fornuften for noen hete sommermåneder.
«Rikere enn Røkke»
15. april 2000: Privatflyet med Christen Ager-Hanssen og partner Bjørn Hviding lander på Kjevik flyplass. Fra kioskenes avisstativer lyser VGs førsteside: «Rikere enn Røkke». Nå var «Norges rikeste» kommet til Lillesand, og han kom ikke tomhendt. Han hadde en plan. To timer senere var Lillesand satt på hodet.
Byen ble lovet et nytt it-senter, 2000 arbeidsplasser, og mens han var igang ansatte Ager-Hanssen like godt Lillesands tidligere ordfører, Gunnar Oftedal, som sjef for satsingen. I full fart. Fra mobiltelefon på bryggekanten. Den ukjente sønnen til Statoils tidligere visekonsernsjef, Henrik Ager-Hanssen, var blitt voksen, ja, mer enn voksen.
- Jeg har mange flotte ferieminner fra min tid i Flørnes i Lillesand, forsikret Christen Ager-Hanssen, og snakket høyt om millioner, milliarder og visjoner og vyer på byens flotteste strandeiendom.
Han lovet sporenstreks et fond på 20 millioner kroner til utvikling av et dynamisk næringsliv. Det virket for godt til å være sant. «Så rik, men likevel så jordnær», slo Dagsrevyen fast. Lillesand-politikerne jublet:
- Det nytter ikke å være sidrumpa og tro at alt er nytteløst og vanskelig. Vi må spørre hva gründeren vil ha, sa Høyres Arne Thomassen.
Ugland-venn.
16. mai kom Ager-Hanssen tilbake for å signere. Det var nesten 17. mai-stemning en dag på forskudd. Alle var der. Privatsjåfør for anledningen var Knut Axel Ugland, broren til Andreas Ove. Ekte rikmannssønn, gamle penger, må vite. Ugland var allerede langt inne i Cognition-sfæren.
Han hadde investert to millioner pund - 25 millioner kroner - i Ager-Hanssens ventureselskap, Cognition AB. Det samme hadde faren, Andreas K.L. Ugland senior, gjort. 50 millioner av familieformuen. Det spilte ingen rolle at pressen hadde begynt å grave i Christen Ager-Hanssens dystre økonomiske fortid. Ordføreren hadde fått et glimt inn i selgeren Ager-Hanssens rike, og han var blendet. Og Ager-Hanssen visste hvilke knapper han skulle trykke på.
Dagen i forveien troppet han opp på Høgskolen i Agder, sammen med skipsreder Andreas K.L. Ugland, og donerte 750.000 kroner av egen lomme til et professorat ved skolen. Hans gode venner i Ugland-familien liker å hylle seg selv med fine ord om nøkternhet og nøysomhet. Selv om de praktisk talt eier den sjarmerende lille byen Grimstad, holder de selv til i store hus på prærien oppe ved E-18. Og praktisk talt på avkjøringsrampen fra motorveien, i et grelt, grønt bølgeblikk-kompleks fra 80-tallet, som lukter litt av jappetid, sitter Knut Axel og pappa Andreas Ugland i sine kontorer.
De hadde åpnet dører og tatt med Ager-Hanssen på bli-kjent-runder i it-miljøet rundt Høgskolen i Agder. Blant glassmontre med Ugland-båter henger et bilde som forteller historien om forholdet mellom Ugland-ene og Christen Ager-Hanssen. «Bjørg Ager-Hanssen, sponsor of M/T Juanita», er teksten.
På bildet står Andreas K.L. Ugland bredt smilende sammen med en pent kledd kvinne. Bjørg Ager-Hanssen, er mor til Christen, og gudmor til Ugland-skipet Juanita. Bildet er i sort/hvitt, og stråler av godt vennskap.
Indrefileten.
- Det forbauset meg at Ugland-folket reiste rundt på Sørlandet sammen med Ager-Hanssen, sier Lillesand-beboer og sjefredaktør i Kristiansand-avisen Fædrelandsvennen, Finn Holmer-Hoven.
- Det skaper jo legitimitet, det må jo de som introduserer ham være klar over.
Om Ugland-familien liker det nøkternt, er Christen Ager-Hanssen ikke helt av samme tapning. Han hadde store vyer om arbeidsplasser i Lillesand. Men på en betingelse: Ytterst i den lille viken som rammer inn Lillesand sentrum, ligger Kokkenes. Indrefileten av Sørlandets kyststripe, mener dem som har greie på slikt. Tomten til det gamle seilskuteverftet er stint av sørlandske tradisjoner og symboler. Mot sør har man fri utsikt til Saltholmen fyr. Mot vest ser man rett inn i Blindleia. Det var Kokkenes-tomta som var betingelsen.
Visjonsmakeren fra Stavanger skulle bygge et it-senter, en vugge for landets beste hjerner, men bare på indrefileten, så å si.
- Jeg utelukker ikke 2000 arbeidsplasser her i løpet av fem år, sa Ager-Hanssen.
Det var fett flesk for politikere. Fine løfter til folket.
- Han pratet mye, han kunne alle ordene, for å si det sånn, sier varaordfører Paul Flaa i dag.
Sølv mot gull.
Politikerne i Lillesand tok agnet med søkke og snøre.
- Han spilte på mange strenger hos dem. De mistet enhver kritisk sans, sier Finn Holmer-Hoven.
Sørlendinger er saktmodige og sindige mennesker. Men de har evne til selvkritikk. Kanskje var det den sidrompa sørlandskheten som gjorde at de aldri fikk til noe i Lillesand, tenkte de. Kanskje var det derfor en fjerdedel av de 9000 innbyggerne reiser ut av kommunen for å finne seg arbeid.
- Vi trenger noe som kan gjøre denne byen til noe annet enn en ferieby. Det var jo ingenting som tydet på at dette var et luftslott, sier varaordfører Flaa.
Blendet av Ager-Hanssens glitrende retorikk, som glinset av velpolerte managementvendinger, fant Lillesand tiden inne for å kaste seg på toget. I fart.
- Jeg er ikke redd for å bruke arvesølvet når vi produserer gull, sa ordfører Odd Steindal. Nyfrelst som en lokal sektleder poserte ordfører og strutsebonde Odd Steindal for fotografene, og signerte intensjonsavtalen på panseret på en bil - sånn i forbifarten. Ager-Hanssen-style. Privatflyet ventet på Kjevik. Lillesand var endelig på vei. Toget hadde nesten stoppet, og var symbolet på Lillesands nye fremtid. Håpet om en ny fremtid, i hvert fall.
Stor brygge, smålig småby.
Ager-Hanssen-navnet klinger godt blant byens borgere. Slektsrøttene er dype, og de er godt kjent. Ager-Hanssen hadde brukt 4,7 millioner kroner på ny hytte på Lille Lyngholmen året i forveien.
- Et drømmested. Jeg gleder meg til å tilby barna mine noen av de samme opplevelsene som jeg fikk, sa Ager-Hanssen, selv om det var selskapet Cognition som hadde kjøpt hytta.
Kanskje for pengene som Ugland senior og sønnen Knut Axel hadde investert i selskapet noen måneder tidligere. Ei hytte må ha ei brygge. Lillesand kommune sier at brygga ikke skal være mer enn 12 kvadratmeter. Det passet dårlig. Ager-Hanssen måtte ha 60 kvadratmeter til seg og båtene sine (jeg har ikke flere enn ti, hvisket han til Fædrelandsvennen tidligere på våren).
Uten byggetillatelse og forhåndsvarsel førte Ager-Hanssen opp en gigantbrygge etter lokal målestokk. Slikt gjør man ikke i all stillhet i Lillesand. Det ble oppstandelse og avisskriverier. Det vekket en ny side ved Lillesand-vennen Ager-Hanssen
- Det er slik smålighet i små byer, sa Ager-Hanssen til Fædrelandsvennen. - Jeg har behov for denne brygga, derfor vil jeg ikke rive den, understreket han.
4. september fikk Ager-Hanssen beskjed fra kommunen om at det var vedtatt at brygga måtte rives. Dagen etter hadde noen øvet hærverk på den ulovlige brygga. Med motorsag. Ager-Hanssen eksploderte.
- Det er tragisk at det finnes slikt avskum i Lillesand. Jeg ser ikke bort fra at det kan være representanter fra kommunen som har vært på ferde. Ingenting forundrer meg lenger når det gjelder Lillesand, sa han til Fædrelandsvennen.
Ingen almisser.
Motgangen gjorde Ager-Hanssen sur. Forhandlingene klappet sammen. Den nyfrelste skjærgårdskongen var plutselig ikke så lett tilgjengelig for kommunen lenger.
- Nå orker jeg ikke å ta mer skitt. Jeg har bestemt meg. Jeg gir ikke flere almisser, sa Ager-Hanssen, og vendte blikket mot Grimstad.
- Vi sendte over et avtaleutkast om Kokkenes-tomten, men vi fikk aldri noe svar. De to sakene har jo ikke noe med hverandre å gjøre. De falt sammen i tid, men vi kan ikke behandle dem i sammenheng. Vi opptrådte ryddig, sier varaordføer Paul Flaa.
På dette tidspunktet hadde han mistet lysten på hele Ager-Hanssen prosjektet. Mange hadde det. Unntatt ordføreren. Han hadde lenge kjørt sitt eget løp for å holde forhandlingene igang. Metoden var mildt sagt uortodoks.
Tidligere på sommeren sørget Steindal for at Ager-Hanssens fetter og partner i Lillesand-forhandlingene, Bjørn Hviding, fikk leie en kommunal leilighet i Strandgaten, sørlandsbyens hovedgate, som ferieleilighet.
- Jeg ønsket å leie leiligheten som selskapssted for meg og mine venner i fellesferien. Her har vi nachspiel og party for voksne, som ingen blir sjenert av, sa Hviding. Sentralt plassert mellom Beach Club og Sjøbua, med egen strandlinje og to båtplasser var nachspiel-beliggenheten perfekt. Og prisen: 1000 kroner uken. I fellesferien.
- Vi er som regel bare åtte-ti personer, sa ordfører Steindal. Han var en av de hyppige gjestene i Cognition-direktørens festleilighet, og mislikte feststempelet, selv om det åpenbart høynet stedets magnetisme at byen surret av rykter om at kronprins Haakon og hans kjæreste Mette-Marit var ventet en av dagene, på party.
- Her finner det sted viktige forhandlinger, uten at jeg kan være mer konkret. I helgen skled det imidlertid noe ut, innrømmet han til slutt.
- Tok du litt av?
- Jeg tok ikke av, vi må være profesjonelle. Vi kan ikke forhandle ut fra hva som står i avisen.
- Men noen mener kanskje at forholdet mellom deg og Ager-Hanssen ble litt vel tett?
- Nei, hvorfor det?
- Det er vel mest den historien med leiligheten i Strandgaten?
- Nei, det hadde jo ingenting med dette å gjøre i det hele tatt. Ager-Hanssen var aldri i den leiligheten, så det er ingen sammenheng der.
Politisk nachspiel.
Etter nachspiel kommer ofte bakrusen sigende. Lillesands nærhet til høyere makter gir intet amnesti for det. Forhandlingsklimaet falt under nullpunktet for kommunens politikere. Cognition og Christen Ager-Hanssen opplevde permafrost på Sørlandet - midt på sommeren. Kommunen hadde nedsatt et eget forhandlingsutvalg, for å bli enige med Ager Hansen. Varaordfører Paul Flaa var valgt til forhandlingsutvalget sammen med Steindal.
- Hvordan forløp forhandlingene i Strandgaten 10, du som var i utvalget?
- Det var selvsagt aldri forhandlinger der. Ordføreren trakk tilbake den uttalelsen etter at det ble en politisk sak av den. Det bidro til mye støy, og den saken tror jeg vi skal forbigå i stillhet, sier Flaa.
- Hvordan synes du ordføreren opptrådte da han leide ut leiligheten?
- Jeg vil ikke si noe om det. Min lojalitet er til ordføreren, sier Flaa. Saken var i hvert fall politisk betent nok til at ordfører Steindal trakk seg fra forhandlingsutvalget etter at den ble kjent. Uten at det var noe tap.
- Det ble jo aldri forhandlinger, så han gikk ikke glipp av noe særlig, sier Flaa.
Søppelbøtte-effekten.
I Lillesand surmulet optimistene en smule etter at it-senteret så ut til å falle fullstendig i fisk. Det skjer jo aldri noe i Lillesand. Det står i hvert fall fast. Typisk nok.
- Politikerne burde sett det tidligere, det var fort klart at Ager-Hanssen var en bløffmaker. Hans image fra tidligere i byen, var som playboy, sier sjefredaktør Holmer-Hoven. - Nå geberdet han seg som en vulgær parveny.
I teknisk etat ventet de fortsatt på byggemelding, søknad, eller ganske enkelt en forkl#229 på hvorfor brygga til Ager-Hanssen ble satt opp uten tillatelse. Ventetiden fylte politikerne med å gjøre et vedtak om dagbøter dersom Ager-Hanssen ikke rev brygga. Ager-Hanssen la ikke særlig skjul på at han etterhvert begynte å synes at Grimstad var et bedre sted å skjenke av sin industrielle visdom. Så kunne Lillesand bare sitte der.
- Det er som om vi ble utsatt for Garbage-can-effekten - søppelbøttesyndromet. Når en ting først går galt, når noen har tatt av lokket, kommer det søppel og dritt fra alle kanter. Det var en lettelse da konklusjonen kom, selv om det lå tydeligere og tydeligere i kortene utover sommeren, sier varaordfører Flaa.
- Hva tenker du i ettertid om hele prosessen?
- Vi trodde jo på det, vi trodde på muligheten for at det var substans i dette, men nå vet vi jo svaret.
- Ble dere lurt?
- Det gikk jo veldig fort, det var fryktelig store ord, og plutselig var det ingenting. I ettertid er det jo lett å se at overfor oss, så var det ingenting i dette. Hva Ager-Hanssen har fått til andre steder, det vet jeg egentlig ingenting om.
Brannmannen.
Den eneste som noengang ble ansatt i Cognition i Lillesand, var Ager-Hanssens egen tremenning. Tidligere ordfører og næringssjef i Lillesand, Gunnar Oftedahl, lånte sin troverdighet til slektningen. Men bare i 14 dager.
- Det var et så godt tilbud, økonomisk og på alle andre måter, at jeg kunne ikke si nei, sier Oftedahl.
Det er lett å tro ham. Lokalavisene har spekulert i lønn på to millioner kroner, aksjer i Cognition, et selskap Ager-Hanssen verdsatte til 20 milliarder kroner. Og utsikter til herskapshus med strandlinje i Lillesands promenadegate.
- Det som ble presentert var enormt, både i størrelse, antall selskaper, økonomi og verdier. Hvis jeg kunne bygge noe i Lillesand med basis i dette, var det jo fantastisk. Jeg fikk bakoversveis, som alle andre.
Men Oftedahl fikk håret fort på plass igjen. Det var ikke alt ved Ager-Hanssen han likte.
- Jeg skjønte fort at jobben kom til å føre til mye brannslokking hele tiden, det var ikke noe for meg, sier Oftedahl. Han sa opp etter to uker.
- Hva fikk deg til å tro det?
- Det var den historien med brygga. Man må jo søke, og hvis man tar en sånn holdning at man er hevet over det - det går jo ikke, sier Oftedahl, som i dag er direktør ved Høgskolen i Agder.
- Du, det professoratet dere ble lovet?
- Ja, vi har jo ikke hørt noe mer om det. Personlig trodde jeg vel aldri at det ville skje heller, sier han.
Tom trusel.
Ager-Hanssen gjorde alvor av flyttetruslene. I Grimstad leide han lokaler til Cognition i samme hus som sine døråpnere på Sørlandet, Andreas Ugland senior og sønnen Knut Axel. Naboer altså, som de er det på Cayman-øyene, der Cognition driver et av sine luftige selskaper, FundXchange. Det skal forvalte offshoreformuer for folk som ønsker diskresjon. Adresse: Ugland House, Georgetown, Grand Cayman.
Men i Grimstad kommune har Cognition gjort bemerkelsesverdig lite ut av seg:
- Vi har ikke sett Cognition her. Vi vet at de har et kontor i «Paletten», men de har ikke vært i kontakt med kommunen. Jeg vet sant å si ikke hva de driver med, sier ordfører Per Svenningsen. I «Paletten» er det oppsiktsvekkende mange tomme lokaler. Kanskje ikke så rart, en litt glorete 80-tallsstemning gjennomsyrer hele det pastellgrønne huset. Det er modent for oppussing. Når vi spør etter Cognition, løper noen straks og henter en dame som viser seg å være Ugland-familiens sekretær.
- De er ikke her lenger. De har flyttet ut.
- Har det noengang jobbet noen fra Cognition her?
- Ikke det jeg vet.
- Har de lokaler noe annet sted i Grimstad?
- Det tror jeg ikke.
På veggen smiler Christen Ager-Hanssens mamma pent.
Vondt å le.
I Lillesand er det vinter. En helt vanlig vinter, rått og kaldt. Sjøen fryser til is mot stranden der barna leker i solen på sommeren. Havnelageret på Kokkenes står tomt. Enda tommere enn før.
De gamle leietagerne, som ble kastet ut til fordel for Ager-Hanssens it-visjoner har hoderystende takket nei til kommunens tilbud om å gjenopprette leiekontrakten. Varaordfører Paul Flaa tygger på følelsene. Det er åpenbart ikke lett å snakke om denne saken.
- Hvordan føler dere det nå som det har kommet litt på avstand. Kan dere le av det hele?
- Njaaahaaa, tja, hva skal en si. Som varaordfører kan jeg ikke påstå det. Det var mer ... en erf#229. Den episoden i byens liv er over.
- Ikke noe positivt igjen?
- Jo, det har forsåvidt sparket igang en prosess rundt hva vi skal gjøre med den kaia på Kokkenes. Den hadde neppe kommet igang uten sommeren med Ager-Hanssen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.