StatoilHydro har aktiviteter i noen av verdens mest korrupte land.
Inngangsbilletten for å få eierandeler i oljeprosjektene har vært kontanter.
Og StatoilHydro betaler villig vekk. Bare de siste tre årene har Statoil og Hydro betalt lederne Libya, Nigeria, Angola og Aserbajdsjan over 1 milliard kroner i såkalt signaturbonus, viser en gjennomgang DN Energi har foretatt.
Store kontantbeløp
Signaturbonuser er utbredt i korrupte oljenasjoner. I Norge gir myndighetene bort oljelisenser og tar seg betalt av oljeselskapene gjennom høye skatter. I USA er det vanlig å auksjonere bort lisensene i Mexicogulfen til høyestbydende. Pengene går rett i statskassen i et system som er transparent.
I land som Angola, Nigeria, Libya og Aserbaijdsjan derimot, betaler oljeselskapene signaturbonuser, store kontantbeløp for å få lisenser. Felles for disse landene er at de er alle autoritære regimer og blant verdens mest korrupte land hvor landets elite ofte bruker sine posisjoner for å bli personlig rike.
Ingen vet hvor Statoil og Hydros millioner er blitt av.
I Angola for eksempel lever stadig flere mennesker under fattigdomsgrensen, mens president dos Santos i løpet av sin presidentperiode er blitt en av landets rikeste menn. Ifølge en rapport fra Global Witness har mer enn 1 milliard dollar av Angolas oljeinntekter forsvunnet hvert år siden 1996.
Angola, Nigeria og Venezuela som er tre av StatoilHydros hovedsatsingsland ligger dårlig til (142) på Transparency Internationals korrupsjonsindeks. Kun 21 land i verden anses som mer korrupte.
Les også: Olje-trøbbel i Nigeria
1,4 milliarder i "bonuser"
I femårsperioden 2002 til 2006 betalte Statoil og Hydro tilsammen nærmere 1,4 milliarder kroner i signaturbonus til Nigeria, Angola, Venezuela, Aserbajdsjan, Libya og Brasil, viser vår gjennomgang. I 2007 betalte StatoilHydro 85 millioner kroner i signaturbonuser. Pengene gikk til Egypt og Indonesia.
I en spesialrapport om olje og korrupsjon skriver Transparency International at med unntak av Norge er landene som er avhengig av oljeinntekter ironisk nok blant dem som har de største økonomiske problemene, i tillegg til de mest autoritære styrene og/eller de mest konfliktfylte landene i verden.
"Oljerike land som Angola, Azerbaijan (...) Libya, Nigeria, Russland, Sudan, Venezuela og Yemen scorer alle ekstremt lavt på TIs Corruption Perceptions Ikdeks, noe som indikerer at det oppfattes at landene i stor grad har korrupsjon", skriver TI i rapporten.
StatoilHydro-sjef Helge Lund ser ikke problemer med å betale store summer til disse korrupte landene.
Les mer: - Ikke store problemer med signaturbonuser
Ghadaffi er en velkjent diktator. Han har hatt ansvaret for flere terrorangrep mot vesten, den mest kjente var bomben på Pan Ams flygning 103 som eksploderte over Lockerbie i Skotland. Ghadaffi har innrømmet at Libya sto bak og betalt 2,7 milliarder dollar i erstatning til de etterlattte.
Umaru Yar'Adua ble valgt til president i mai ifjor etter omfattende valgfusk. En anti-korrupsjon-kommisjon i Nigeria fastslo i 2005 at landets korrupte ledere har stjålet eller misbrukt 2400 milliarder kroner i perioden 1960 til 1999. I desember ifjor ble lederen for Nigerias "Economic and Financial Crimes Commission", en korrupsjonsjeger som har brakt 150 personer til doms siden 2003, beordret til å ta ett års studiepermisjon, ifølge BBC News.
Et land med omfattende brudd på menneskerettighetene. Ifølge den engelske nettavisen Telegraph er president dos Santos beskyldt for å stjele en tredjedel av landets inntekter. En avis i Angola hevdet i 2003 at de syv rikeste personene i Angola alle var tilknyttet myndighetene. På toppen av listen var president dos Santos som har vært ved makten siden 1979.
President Ilham Aliyev ble president i 2003 etter at hans far Heydar Aliyev døde av et hjerteanfall på direktesendt tv. Observatører meldte om juks og vold i det etterfølgende valget som presidentsønnen vant.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.