Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har god grunn til å smile etter dagens enighet om delelinjen i Barentshavet.

Åpner for mulig olje-bonanza

Plutselig åpner store havområder i nord seg for kartlegging av olje- og gassforekomster. Oljeminister Terje Riis-Johansen er «svært glad».

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

- Som olje- og energiminister er jeg svært glad for at delelinjespørsmålet i Barentshavet og Polhavet har funnet sin løsning i dag. Dette gir grunnlag for økt aktivitet og samarbeid mellom Norge og Russland på petroleumssektoren, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen i en pressemelding.

De to landene har forhandlet i 40 år om delelinjen for et område på rundt 175.000 kvadratkilometer. Nå skal det være omtrent bare signaturene som mangler.

- Øke kunnskapsnivået
Enigheten innebærer i følge Olje- og energidepartementet (OED) at det strategiske partnerskapet på petroleumssektoren i nord nå kan realiseres på en helt ny og omfattende måte, og gir et ytterligere grunnlag for et godt samarbeid om bærekraftig ressursforvaltning.

- På norsk side vil vi nå drøfte hvordan vi kan gå frem for å øke kunnskapsnivået om petroleumspotensialet i denne delen av Barentshavet og Polhavet i tråd med regjeringens nordområdestrategi, sier olje- og energiministeren.

- Formidabelt gjennombrudd
Russland-ekspert Arild Moe beskriver overfor NTB kompromisset om delelinjen i Barentshavet som et formidabelt gjennombrudd, som kan utløse felles prosjekter i det som i over 40 år har vært omstridt område.

- Det vil selvfølgelig være en ren norsk og ren russisk beslutning om man ønsker å åpne for leting i disse områdene. Det kan godt tenkes at det i forhandlingene også ligger intensjoner om samarbeide. Vi vet at det har vært snakket om samarbeide tidligere. Nå kan dette skje, sier Moe til NTB.

Lovende strukturer
Russiske seismiske målinger på 80-tallet viste lovende petroleumsstrukturer i området. Generelt sier geologene at strukturene er mer lovende jo lenger øst man kommer i Barentshavet. Arild Moe advarer likevel mot å tro at en avklart grenselinje raskt vil føre til konkrete resultater.

– Selv om man utlyser lisenser i morgen, vil det ta noen år før bildet blir så klart at man kan tenke noe industrielt. Usikkerhetene som rammer den planlagte Stockman-utbyggingen vil også gjelde for dette området. Men det kan tenkes at kostnadsproblemene som hefter ved Stockman kan bli mindre dersom det finnes gassfelt i det tidligere omstridte området. En del geologer tror på det, sier Moe til NTB.

Svært lite informasjon
Oljedirektoratet sier til DN.no tirsdag at det ikke har sett et kart over hvor delelinjen går ennå, opplyser om at det foreløpig finnes svært lite informasjon om området.

- På 1980-tallet ble det inngått en avtale med russerne om å ikke kartlegge området, og det har vi heller ikke gjort, sier pressekontakt Bjørn Rasen i OD.

Frem til 1980-tallet er det kun gjort innsamling av 2D-seismikk.

- Dette er en grov undersøkelse som bare forteller noe om geolgien, den forteller ikke noe om ressurser eller prospekter, sier han.

Detaljerte regler
I dagens melding fra UD legges det vekt på at det innen petroleumssektoren legges opp til avtalebestemmelser som kan åpne et nytt kapittel i norsk-russisk samarbeid.

Det skal ifølge meldingen utarbeides «detaljerte regler og prosedyrer med sikte på å sikre en ansvarlig og kostnadseffektiv forvaltning av petroleumsressursene i tilfeller der en enkelt olje- eller gassforekomst skulle strekke seg over avgrensningslinjen.»

Les også: - Enige om grenselinjen i Barentshavet

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du registrerer deg med fullt navn. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør