Olje- og energiminister Ola Borten Moe mener Bellona-leder Frederic Hauge arbeider for å svekke sikkerheten på norsk sokkel. Det sa han i sitt innlegg på Offshore Strategikonferansen i Stavanger.
- Enkelte miljøorganisasjoner jobber for at vi aktivt skal redusere sikkerhetsnivået på norsk sokkel, sier Borten Moe med klar adresse til Bellona-lederen som er en av 12 klimarådgivere for EU-kommisær Günther Oettinger som har foreslått nye HMS-regler for oljevirksomheten i Europa.
- Det er en grov beskyldning å påstå at vi jobber for å svekke sikkerhetsnivået på norsk sokkel. Det er ufint, og alvorlig at en statsråd slenger med leppa på den måten, sier Hauge til DN.no.
- Vi bestemmer
Forslaget har vært kritisert fordi enkelte mener at selv om sikkerhetsforslagene kan gi strengere regler for enkelte land i Europa, vil de nye reglene for Norges del gi dårligere sikkerhet.
- Min beskjed til Frederic Hauge og EU-kommissær Günther Oettinger er at det fremdeles er slik i Norge at vi bestemmer i Norge, sier Borten Moe.
- Om Ola Borten Moe ikke mener dette er EØS-relevant og ikke skal gjelde på norsk sokkel, føyer det seg bare inn i rekken av populistiske utspill, mener Hauge.
Han sier at han mener det er bra med et felles regelverk for en industri som virker på tvers av landegrenser.
Hauge understreker også at regulativet er et minimumsregulativ.
- Norge står fritt til å legge på ekstra sikkerhetstiltak, oppå regelverket til EU, sier han.
- Selvgodhet er en trusel
Utspillet om et nytt sikkerhetsregelverk kom i kjølvannet av ulykkene på Macondo og Gullfaks C. En ny lov vil gjelde alle EU- og EØS-land.
- Jeg er stolt av det vi gjennom flere tiår har fått til på norsk sokkel, og ikke minst er jeg opptatt av å bevare det gode strenge sikkerhetsregimet som er etablert. Men det forslaget til forordning som Kommisjonen har fremmet, er imidlertid ikke en god vei fremover for Norge. Vår største bekymring er at forslaget vil svekke sikkerheten på norsk sokkel. Dette har vi gitt uttrykk for i våre uttalelser til Kommisjonen, sier olje- og energiministeren.
Bellona-lederen er ikke imponert.
- Selvgodhet er en av de største sikkerhetstruslene på norsk sokkel, og Ola Borten Moe er en god representant for dette, sier Hauge.
- Jeg mener Borten Moe bør se litt mer på Gullfaks-hendelsen, den blir trukket frem av kommisjonen, sier Bellona-lederen.
I mai 2010 kulminuerte store problemer under boringen av en brønn på Gullfaks C-feltet med en gassutblåsning og evakuering av plattformen. Den alvorlige hendelsen hadde klare likhetstrekk med hva som samtidig utspilte seg i Mexicogulfen.
Les: En gnist unna plattform-eksplosjon
Olje- og energidepartementet argumenterer for at norske sikkerhetsmyndigheter etter Macondoulykken hadde en grundig gjennomgang av granskningsrapportene etter ulykken, og konkluderte med at kjente risikofaktorer forårsaket den. Risikonivået på norsk sokkel har ikke økt som følge av hendelsen i Mexicogolfen, mener departementet.
Vil ha konkrete eksempler
Hauge synes det er rart at Borten Moe går så hardt ut mot regulativet uten å si hva det er han reagerer på.
- Jeg vil oppfordre Borten Moe til å gi konkrete eksempler på hva det er han mener vil svekke sikkerheten, sier Bellona-lederen.
Dersom Borten Moe kommer med konkrete eksempler, vil Hauge også "vurdere å bistå Borten Moe med å få kommunisert dette inn til kommisjonen".
Hauge er imidlertid enig i at regulativet kan bli bedre.
- Jeg vil jobbe for at regulativet blir "extra territorial". Det betyr at alle europeiske selskaper som har deler av lisenser, alle selskaper som er partnere i prosjekter, på norsk sokkel, vil måtte forholde seg til det, sier Hauge til DN.no.
Han er også rimelig sikker på at regulativet blir EØS-relevant, det vil si en del av EØS-avtalen.
Sterk i troen på det norske systemet
Borten Moe argumenterer for at det norske systemet bygger på nasjonale omstendigheter og tradisjoner, og at man i Norge har lange tradisjoner for det såkalte trepartssamarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter. Borten Moe mener Kommisjonens forslag ikke tar hensyn til en dialog- og tillitsbasert styringsmodell som har vært en svært viktig bidragsyter til et høyt sikkerhetsnivå på norsk sokkel.
- Det er ikke noe problem for Norge å videreføre trepartssamarbeidet. Men Gullfakshendelsen er et godt eksempel på at dette ikke fungerte, sier Hauge, og utdyper: Saken ble anket helt opp på ministernivå, men likevel ble det gitt tillatelse til å bore.
- Da er det kanskje greit å ha en fjerdepart, sier Hauge.
Les også: - Store sikkerhetsutfordringer for oljenæringen (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.