Amerikanske miljøvernmyndigheter EPA sier nye tester av grunnvannet i Pavillion, Wyoming avslører kjemikaler i vannet som kan kobles til oljeselskapenes skifergassvirksomhet, eller såkalt "fracking" eller frakturering på norsk.

Frakturering er prosessen hvor oljeselskaper pumper vann og kjemikalier ned i et reservoar for å brekke opp skiferstenlagene og frigjøre gassen som er fanget i den(se grafikk nederst)

Forgifter drikkevannet
Privatpersoner i en liten by i Wyoming har tidligere klaget på ødelagt drikkevann som følge av skifergass-virksomheten. Environmental Protection Agency (EPA) testet ifjor drikkevannet og offentliggjorde i desember en rapport hvor funn av kjemikalier i drikkevannet ble bekreftet.

EPAs kritikere mente derimot myndighetene hadde trukket forhastede konklusjoner. EPA besluttet derfor å teste drikkevannet på nytt. Det er disse resultatene som nå bekrefter de første funnene. Dette er første gang myndighetene har fått et bevis på at frakturering av skifergasslagene kan forgifte grunnvannet.

Testene skal ha identifisert blant annet metan, etan, propan, dieselkomponenter og fenol. Funnene indikerer ikke bare at gassen har forurenset grunnvannet, men også at de syntetiske kjemikaliene som brukes ved frakturering har forurenset grunnvannet.

Naturlig forekommende
Oljeselskapet Encana har 140 skifergass-brønner i området, men avviser problemet med at EPA har feiltolket testresultatene, skriver Wall Street Journal på sine nettsider. Ifølge nyhetsbyrået Bloomberg hevder Encana også at forurensingen i grunnvannet forekommer naturlig.

Encana hevder myndighetenes to testbrønner ble boret inn i et naturgass-reservoar og at det forklarer miljømyndighetenes funn.

- Ved første blikk ser disse resultatene ut til å være i overensstemmelse med det forrige EPA-studiet. De flyktige gaskonsentrasjonene er veldig høye, ikke bare for metan, men spesielt for etan og propan. Den kombinasjonen tyder på at kilden for gassene er fossilt brensel, uttaler miljøforskeren Rob Jackson ved Duke University til Bloomberg.

Oljeselskapene argumenterer også ofte med at grunnvannsspeilet ligger mye grunnere enn der skifergassen produseres. Ifølge EPA bores drikkevannbrønnene i det testede området ned til 244 meter, mens gassbrønnene bores langt forbi dette - skifergassreservoarene befinner seg fra 1500 til 6000 meter under bakken.

DN.no har tidligere besøkt et annet skifergass-område, det såkalte Marcellus-formasjonen i nordøstre USA hvor blant annet Statoil driver. Statoil har ikke virksomhet i Wyoming hvor man nå har funnet forurenset grunnvann, men har også skifergassvirksomhet i Texas, Nord-Daktoa og Montana.

Les: Her revolusjoneres gassmarkedene og se vår bildeserie.



 

1. Først borer riggselskapet en konvensjonell brønn mellom 1500 og 3000 meter ned i bakken, før de dreier borekronen og borer tilnærmet horisontalt ut i den olje- og/eller gassholdige formasjonen. Illustrasjonen er fra Nord-Dakota der det er skiferlag på to dybder.

2. Deretter setter riggselskapet ned foringsrør i den horisontale delen av brønnen for å gjøre den tett og hindre at væske lekker ut i frackingprosessen og etterpå. Spesielt i grunnvannsspeilet prøver selskapene å gjøre brønnen så tett som mulig, for å hindre forurensning av grunnvannet.

3. Under frackingprosessen pumper oljeselskapet og dets kontraktører ned en blanding av vann, sand og kjemikalier under stort trykk for å få formasjonen til å sprekke opp. Trykket kan være på opptil 15.000 psi. Det går med enorme mengder vann per frackingjobb. Sanden i blandingen setter seg i sprekkene som dannes, og hindrer seg at formasjonen lukker seg igjen.

4. Store deler av frackingblandingen forsvinner ut i formasjonen. Resten av avfallsvannet er giftig og må enten resirkuleres og brukes igjen, eller dumpes på forsvarlig vis.

5.Oljen og gassen strømmer ut fra det oppsprekkede reservoaret, og kan produseres på vanlig måte.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.