Frykter skjulte kostnader i oljesand

Det svenske forsikringsselskapet Folksam vil ha Statoil ut av oljesand i Canada. Hovedargumentet er lønnsomheten.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Statoil har investert et ukjent antall milliarder etter at de kjøpte et oljesandprosjekt i Alberta i Canada for 12 milliarder kroner i 2007. Helt siden investeringen har selskapet fått mye kjeft av mijløvernere. Hvert år blir et forslag om å trekke Statoil ut av tjæresanden tatt opp på generalforsamlingen. I fjor doblet støtten til forslaget seg, men den norske stat, som største eier lar Statoil fortsette investeringene.

Folksam er et av Sveriges største forsikringsselskap og investor i Statoil, og en av eierne som gang etter gang stemmer for forslaget fra Greenpeace og WWF om å trekke Statoil ut av oljesand.

- Problemene med oljesand vekker stadig mer bekymring hos våre kunder. Det er vanskelig å regne inn forpliktelsene man bygger seg opp gjennom investeringene i Alberta i Canada, sier Carina Lundberg Markow, leder for ansvarlig eierskap i Folksam.

Ukjente forpliktelser
Miljøkonsekvensene av oljesand er store, både på overflaten og under bakken. Nylig kom resultater fra to kanadiske forskerteam som konkluderer med at selve utvinningen av oljesand fører til lekkasjer av kreftfremkallende stoffer til innsjøene i Alberta. Ifølge John Smol ved Queen's University har mengden av et stoff som kalles PAH økt med fra 2,5 til 23 ganger, avhengig av vindretning samt avstand til utvinningsområdene, melder Sveriges radio .

- Selskapene forplikter seg til å tilbakestille naturen slik den var. Hva innebærer det? Spørsmålet er om det i det hele tatt er mulig. Hvis man skal utnytte ressursene i Alberta slik noen ser for seg, så vil tilbakestillingen koste enorme summer. Dette er en gjeld man bygger seg opp år for år, og en kostnad som kan komme om 30-40 eller 50 år. Det burde man være bekymret for som eier i Statoil.

Kan bli økonomisk katastrofe
Utvinningen av oljesand krever store mengder energi. Det driver opp kostnadene, og lønnsomheten er avhengig av høye oljepriser.

- Man er avhengig av å selge denne oljen til USA. Noe annet er det ikke transportmuligheter for, sier hun.

Samtidig er prisen på alternativ energi på vei ned.

- I tillegg til dette er det et spørsmål om urfolks liv som er alvorlig begrenset på grunn av oljevirksomheten, og rettssaker er på gang om deres rettigheter.

- Til sammen kan dette utløse ikke bare miljømessig katastrofe, men også en økonomisk katastrofe for selskapene.

- Statoil har ikke lykkes
Carina Lundberg Markow understreker at Folksam har en svært god dialog med Statoil, og at de får svar på sine spørsmål. Men svarene er ikke gode nok, mener hun.

- Det er uro på mange plan. Vi synes ikke Statoil har lykkes i å håndtere dette på en bra måte. De fortsetter med å si at det er bedre at de som et ansvarsfullt selskap gjør dette, enn at noen andre gjør det. Vi synes at det beste hadde vært om man ikke gjorde det i det hele tatt. Det ville være et viktig signal om Statoil la ned denne virksomheten.

- Ville dere være villig til å ta det som et tap, hvis Statoil bare la ned driften?

- Det mest naturlige er at de selger seg ned. Det aller viktigste er at man ikke legger ned flere milliarder i det enn man allerede har gjort.

- Vi skulle gjerne sett at Statoil fortsatte som et ledende selskap i miljøspørsmål, men da kan man ikke holde på med oljesand, fastslår Markow.

- Er det aktuelt å selge seg ut av Statoil?

- Vi mener at det er klokest å sitte som en aktiv eier. Vi håper at Statoil vil konkludere med at det er for store finansielle og miljømessige problemer med oljesand, sier hun.

Lav bevissthet i Norden
Folksam investerer med tanke på å bygge opp selskaper som skal være lønnsomme i generasjoner.

- Bevisstheten rundt hvilke krav man må stille til energiprodusenter har vært lav i Norden fordi vi har dekket våre egne behov relativt enkelt. Norge har olje, Sverige har vannkraft. Vi må være klarere på at vi ikke kan skyve disse kostnadene til neste generasjon. Vi må ta vår del av det, for det er vi som har nytt godt av den billige energien, sier Markow.

WWF påpeker at området i Alberta der oljesanden utvinnes er på størrelse med Hellas, men svært grisgrendt.

- Det som skjer der ville aldri blitt tillatt i Norge eller EU, sier Stefan Norris i WWF Norge.

Oljeressursene i Canada regnes som de nest største i verden, etter Saudi Arabia, men er langt vanskeligere å utvinne. EU vurderer forbud mot bensin laget av ressurser fra oljesand i sitt drivstoffdirektiv, men hele forslaget står nå i diplomatisk stampe på grunn av protester fra Canada.

Oljesand



  • Alle store oljeselskap i dag er involvert i oljesandprosjekter, inkludert Statoil som overtok Kai Kos Dehseh gjennom oppkjøpet av North American Oil Sands Corporation i 2007.
  • Brennhet damp injiseres for å få oljen flytende nok til å få den opp av bakken.
  • Oppvarmingen av damp er energikrevende og medfører både et CO2-utslipp betraktelig høyere enn fra oljeproduksjon på norsk sokkel og en høy kostand per fat.
  • Dampinjisering ved Statoils Leismerprosjekt startet 3. september 2010, og gikk over i produksjonsfasen 27. januar 2011.
  • Statoil Canada Ltd. er operatør for Kai Kos Dehseh med 60 prosents eierandel i prosjektet, mens thailandske PTT Exploration and Production er partner med 40 prosents eierandel




Energi
  • Siste stillinger
Alle