Aksjeverdiene av Shell, ExxonMobil, Chevron, BP, ConocoPhillips og Total har ikke steget i takt med annen industri. Selskapene som går under begrepet «supermajors» verdsettes nå lavere i forhold til inntjeningen enn tidligere.

- Verdien av selskapene er revurdert igjen og igjen. Først etter Shell-skandalen i 2004. Så bedret det seg litt, til vi fikk en ny revurdering under finanskrisen. Etter det bedret det seg litt, men så kom Macondo, oppsummerer analytiker John A. Olaisen i ABG Sundal Coliier.

Han peker på at mens selskapene tidligere ble handlet på multipler av årlige inntekter på 15-20 prosent, er alle nå nede i ensifrede multipler.

I 2004 kom det frem at Shell hadde overrapportert sine egne reserver. Selskapet fikk bot av finansmyndighetene og måtte etter en rettssak betale erstatning til aksjonærer utenfor USA.

Langt fra å gå i taket
- Multiplene har falt. Jeg mener det er fordi markedene ser at de ikke klarer å øke råoljeproduksjonen. Gassproduksjonen går opp, men det får de ikke betalt for i like stor grad, sier Torbjørn Kjus, oljeanalytiker i DNB Markets.

 

I 2012 investerte de største oljeselskapene 880 milliarder dollar i egen produksjon og utvikling, viser tall fra Lambert Energy, uten at produksjonen steg. Samme år var oljeprisen rekordhøy, oljeinvesteringene globalt nådde tidenes topp og aldri har en større andel av den globale verdiskapningen blitt brukt på oljeprodukter.

Les mer: - 2013 blir trolig vendepunktet

- Når oljeprisen stiger og investeringen er rekordhøy, så skulle man tro at aksjeverdiene i oljeindustrien går i taket. Men det gjør den ikke. Faktisk er få av selskapene i oljeindustrien mer verdt enn for ett år siden, sier John A. Olaisen, oljeanalytiker i ABG Sundal Collier.





Mister produksjonsmakt
En av forkl#229ene er at selskapenes samlede oljeproduksjon har falt jevnt og trutt de siste årene. Mens de før hadde en andel på 19 prosent av verdens oljeproduksjon er den nå på 15 prosent.

Før oljekrisen i 1973 kontrollerte forløperene til disse selskapene 85 prosent av verdens oljereserver.

- De store oljeselskapene har en stadig mindre del av den globale råoljeproduksjonen. De har rett og slett ikke tilgang til gode prosjekter - de har mistet skiferoljetoget. Investeringstakten i skiferolje i USA er enorm, men det er ikke oljegigantene som leder an, sier Torbjørn Kjus.

Det aller meste av kjente oljereserver kontrolleres av nasjonale oljeselskaper som Saudi Aramco og Petrobras. Verdens uoppdagede reserver ligger vanskelig tilgjengelig, enten som ukonvensjonell olje i skifer og oljesand eller under havet i kalde farvann og på store dyp.

 

- Mulighetene til å vokse er ganske små, utenom i skiferolje, og det er dyrt. Det er ganske store forskjeller vi snakker om. I skiferolje koster det nå mellom 50 og 90 dollar å utvikle et fat, mens det i Saudi Arabia er koster 10 dollar. På de nye feltene i Nordsjøen og Norskehavet ligger forventet utviklingskostnad på mellom 20 og 22 dollar fatet, sier Rod Batchelor i Lambert Energy.

Sliter med inntjeningen
Verdsettelse henger sammen med hva selskapene klarer å gi i avkastning til sine eiere. Da oljeprisen var 30 dollar fatet for 13 år siden leverte verdens største oljeselskaper rundt 15 prosent av inntektene i resultat til sine eiere. I 2012 var oljeprisen i gjennomsnitt 112 dollar fatet. Oljeselskapene leverte fortsatt rundt 15 prosents resultatmargin.

Et tilleggsproblem for industrien er en voldsom kostnadsinflasjon.

- Høyere kostander per produsert oljefat gjør også at multiplene faller for oljegigantene. De fatene som produseres fra eldre anlegg, som i stor grad kanskje allerede er avskrevet, er veldig mye billigere enn de nye fatene disse selskapene må investere i, sier Kjus.

Les også: Advarer mot kostnadsinflasjon og kapasitetsbegrensninger

- Statoil har levert
Statoil ligger i størrelse rett bak de aller største, og tas sammen med ENI av og til med i begrepet oljegigantene.

- Mange er skeptiske til Statoil, men sannheten er at Statoil har vært en god investering siden børsnoteringen. Fra de kom på børs i 2001 har Statoils verdi steget med 11 prosent i året, mens børsen i samme periode har steget syv prosent i året, sier John A. Olaisen.