Statoil står fast ved investeringene i oljesand. I tillegg til Leismer-feltet som allerede er i produksjon, har Statoil planer for fire andre felt i samme område av Alberta i Canada.
Oljesandproduksjonen slapp i fjor ut 55,6 kilo CO2 per fat olje. Til sammenligning ligger gjennomsnittet på norsk sokkel i underkant av 10 kilo per fat i produksjonsfasen, i følge tall fra Norsk olje og gass.
60 forskere på saken
Statoil har som ambisjon å senke utslippene først med 25 prosent i 2020 og så med 40 prosent i 2025, forteller Canada-sjef Ståle Tungesvik.
- Da vi satte ambisjonen så visste vi ikke helt hvordan vi skulle nå det målet. Nå ser vi mye bedre retningen. En ting er teknologi for å rense og å sørge for en mer effektiv produsjon av damp. Det andre er at det er utrolig viktig at vi klarer å holde en høy regularitet. Men det som kanskje har størst effekt er hvordan man får ut mer olje uten å bruke mer damp, sier Tungesvik.
60 forskere jobber nå for å finne løsninger for Statoils oljesand. I fjor var det ni teknologier i bruk, og Tungesvik mener ey er 10-15 andre teknologier på gang.
- I slutten av året starter vi forsøk med å blande inn lette komponenter av hydrokarboner med dampen. Vi ser også på mulighet for å injisere varme komponenter, forklarer han.
Når oljen er hentet ut ligger det igjen ovale hulrom under bakken. Mellom disse kammerne er det også olje som Statoil vil ha ut.
- Det kan vi få ut uten å bruke damp. Det er med på å bedre utslippene, sier han.
Statoils samlede CO2-utslipp økte i 2012 med en million tonn i forhold til 2011, til 14,7 millioner tonn. Tre prosent av dette kommer fra det lille produksjonen i Canada.
Utsatte investeringer
Statoils neste oljesandfelt heter Corner, og kan produsere olje i 2017 dersom investeringsbeslutningen tas i høst.
Den investeringsbeslutningen er allerede utsatt to ganger, men Tungesvik avviser at det har å gjøre med oljesandsmotstand fra miljø- eller urbefolkningshold eller EUs drivstoffdirektiv som kan forby drivstoff fra oljesand.
- Hovedårsaken er at vi har gjort nokså mange endringer for å redusere kostnader. De endringene vi har gjort gjorde at forstudiet måtte endres. Det er grunnen til at det er utsatt, sier han, som kom til stillingen i Canada fra jobben som sjef for Statoils fornybaravdeling.
- Drivstoffdirektivet har skapt konflikt mellom EU og Canada. Påvirker det Statoils beslutninger?
- Jeg har ikke vært med på en diskusjon der det direktivet er en driver for våre beslutninger. Vi legger inn norsk CO2-avgift på alle våre investeringsbeslutninger uansett hvor de er i verden fordi vi må ta høyde for at de blir beskattet, sier Tungesvik.
Varmer opp sanden
Statoil mener verden trenger energien fra oljesandsreservene i verden, og sier det vil bidra til at oljen kan utvinnes så miljømessig forsvarlig som mulig. I tillegg har Canada verdens tredje største ressurser, og på den listen er det ikke mange andre vestlige land som inviterer internasjonale selskaper til fest med med stabile rammevilkår. Statoil trenger tilgang til nye ressurser for å holde produksjonen oppe på lang sikt.
I 2012 økte Statoil produksjonen fra oljesand med 60 prosent til 16.333 fat per dag, og reduserte CO2-intensiteten med nær 24 prosent.
Utslippene av CO2 knytter seg i hovedsak til oppvarming av vann til damp som brukes til å varme opp oljesanden under bakken. Oljen som er fanget i sandreservoarer smelter og kan hentes ut. Industrien selv måler effektivitet og utslipp i hvor mye damp som må til for å få ut et fat olje. Statoil har bedret dette forholdet fra 3 til 2,47, noe Tungesvik mener er bemerkelsesverdig bra.
Det svenske livselskapet Folksam vil ha Statoil ut av oljesand, og mener kostnadene er uoversiktelige og store.
Les mer: Frykter skjulte kostnader i oljesand