Den klimaskeptiske oljegeologen Hans Borge, leder på Institutt for petroleumsteknologi i Stavanger, har møtt mye motbør for sine påstander i tirsdagens DN om klimapanelets faglige tyngde, naturlige klimavariasjoner gjennom tidene, elbiler, energimarkedet og landbruk.
Det betyr ikke at forskerne som jobber for FNs klimapanel er enige i alt.
- Vi diskuterer så busta fyker, sier Bjørn Hallvard Samset, fysiker, klimaforsker i Cicero og bidragsyter til FNs klimapanel.
- Det er leire innenfor klimaforskning også. Alle er enige om at CO2 forårsaker oppvarming, men hvor fort det går er det uenighet om. Noen mener at man har mer tid enn det IPCC mener, og det regnes som en mer stueren skepsis. Andre, som James Hansson i USA, mener at vi ikke har motbevist risikoen for at endringene skjer fort og blir svært mye varmere. Den lille risikoen for at det kan skje, må vi ta hensyn til, mener han. Hansson kommer i sine studier til risiko for temperaturøkning på seks til åtte grader. Da er vi virkelig på vei mot en katastrofe, sier Samset.
Folk vil ha svar
Forskjellige teorier og modeller for estimering av klimafølsomhet kommer til forskjellige konklusjoner. Forskerne som ser langt tilbake i tid, og lager modeller etter forhistorisk klima, kommer til at klimaet er svært følsomt for høyere CO2-konsentrasjon, og at temperaturøkningen blir på mellom 3 og 4 grader. Forskere som ser på utviklingen de siste 50-100 årene kommer til et lavere estimat, på rundt to grader.
- Disse tallene for klimafølsomhet er viktige for å si hva som skjer videre. Hvor raskt over 2-graders målet? Hvor følsomme er vi om vi brenner opp reservene av olje og kull som vi allerede har. Dette er ting folk gjerne vil ha svar på, sier Bjørn Hallvard Samset.
- Det handler om graden av sikkerhet, ikke om usikkerhet, sier han, og innrømmer glatt at man blir mest opptatt av effekten av det man selv forsker på.
Solid grunnmur
Hans kollega Gunnar Myhre er en av hovedforfatterne for delrapport 1, som legger det vitenskapelig grunnlaget for kliimapanelet. Han vil gjerne debattere det man faktisk er uenig om.
- Jeg har jobbet med klimaforskning i mange år. Jeg er litt bekymret for hvor mye plass de som ikke bygger på fagkunnskap skal få, men jeg er gjerne med på en diskusjon om det faglige, sier Gunnar Myhre, forsker ved Cicero.
Han understreker at det er veldig mye forskning som underbygger klimarapportene, og at innholdet i den første IPCC-forskningen fra 1990 fortsatt står ved lag, men er blitt betydelig videreutviklet.
- Hovedrapporten fra i fjor høst konkluderer med at vi er veldig sikre på at menneskene står bak klimaendringene, og at det blir ekstremt vanskelig å holde seg innenfor to graders oppvarming. Dette bygger på en god grunnmur, men det er mye uenighet om hvor følsomt klima er for menneskelig påvirkning, sier Myhre.
Stort sprik i estimatene
Klimapanelet fastslår at temperaturendringen blir på mellom 1,5 og 4,5 grader. Sensitivitetsanalysene bygger på antagelser om hva som skjer over tid dersom man dobler mengden CO2 i atmosfæren.
- Det enorm forskjell på klimafølsomheten er 1,5 eller 4,5, og det er en diskusjon vi kan ha. Det er i dag ingen større grunn til å feste til de øvre enn de nedre estimatene, sier Myhre.
Men han understreker at man har betydelig forståelse for klimaendringene tilbake i tid, og også koblingen til CO2-innholdet i atmosfæren.
- Men det er feil at man ikke har en forståelse av hva som har skjedd før, sier Myhre.
- Det som er spesielt nå er at vi er inne i en tid da klima ikke skulle ha endret seg av naturlige årsaker. De naturlige svingningene har sjelden foregått på kort tidsskala. Nå snakker vi om endringer som er skjedd de siste tiårene, sier han.
Brennaktuelle diskusjoner
I tillegg til CO2 er det en rekke forstyrrende elementer, som sot og partikler i atmosfæren, ismengde, skydannelse eller endret sirkulasjon i havet. Hvordan effekten av alt dette skal regnes og hvilke slike effekter som har påvirket de historiske dataene, er en stor diskusjon.
Samset og Myhre publiserte så sent som i forrige uke en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet Nature Climate Change om at effekten av aerosoler er undervurdert i klimaforskningen.
Aerosoler er ørsmå partikler som holder seg svevende i atmosfæren i kortere eller lengre tid. Det kan for eksempel være svovelforurensing, sot,ørsmå vanndråper og salt fra sjøsprøyt, støv fra Sahara eller stoffer som plantene sender ut.
Mens sot fører til oppvarming fører de andre partiklene til nedkjøling som må regnes med i de store klimamodellene.
Stemmer det at effekten er undervurdert, har perioder med mye forurensing en lavere sensitivtet enn det som er reellt i dagens modeller, fordi partiklene har dempet temperatureffekten av CO2-konsentrasjonen.
- Det er veldig mange faktorer som påvirker kilma. Det kan vi skrive under på. De stakkars politikere har ingen lett jobb, sier Bjørn Hallvard Samset.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.