- Uroen i Ukraina preger allerede markedet. Det er dette som gjorde at vi fikk en prisoppgang på olje i andre halvdel av forrige uke, sier senior oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets til DN.

Hadde ikke uroen i Ukraina tiltatt i styrke i slutten av forrige uke, hadde oljeprisene lagt tre, fire dollar lavere enn den gjør i dag, mener han.

Mandag handles et fat norsdjøolje (Brent spot) til 108,31 dollar, opp 0,85 prosent. Et fat amerikansk lettolje (WTI) handles til 104,5 dollar, opp 0,73 prosent.

LES OGSÅ: – Jeg tror det går mot en konfrontasjon

Fysisk svakt

Kjus forteller at markedet er i contango, en prisstruktur som betyr at futureprisene er høyere enn spotprisene. Det er første gang siden november at oljemarkedet er i contango. 

- Det er lenge siden vi har sett en contango. Raffinørene har ikke appettitt til å kjøpe, og det er et tegn på fysisk svakhet i markedet, sier han.

Like fullt er det uroen i Ukraina som i størst grad driver oljeprisen.

Oljelodd

EU og USA har stegvis trappet opp sine Russland-sanksjoner. Oljeanalytikeren mener stigningen i oljeprisen er knyttet til sanksjoner rundt virkemiddelet som vil ramme hardest økonomisk: Oljen.

- Det ser ut som at man legger et lodd på at enten europeerne eller russerne vil bruke oljevåpnene mot hverandre, sier Kjus.

LES OGSÅ: Russland: - Trenger ikke selge olje og gass til vestlige land

Russland er blant de aller mest oljeavhengige landene i verden, og Kjus har overfor DN tidligere pekt på at landet trenger en oljepris på over 120 dollar for å balansere statsbudsjettet.

Han tror imidlertid ikke at det fysiske produksjonstap vil materialisere seg i oljemarkedet.

- Men det er alltid en sjanse for at det kan skje. Det er ikke alltid politikerne tar det rasjonelle valgene.

Iran flørter med EU

Iran forøker å utnytte utnytte gassurolighetene mellom Russland og EU, og fremstiller seg som en pålitelig gassleverandør.

Det skriver NTB.

I et intervju med forretningstidsskriftet Handelsblatt lanserer Irans industriminister Mohammad Reza Nematzadeh tanken om at Iran kan bli Europas gassleverandør.

– Vi vil ikke konkurrere med Russland. Men vi vet at Europas behov for gass øker, og vi vil ta en del av det. Vi har energireservene og samarbeidsplaner. Men hva gjelder Russland, er det et valg Europa må ta, sier ministeren, gjengitt av NTB.

LES OGSÅ:

Han legger til at Iran kan bli en «pålitelig, trygg og langsiktig» gassleverandør.

Ifølge International Business Times er 34 prosent av gassen EU-landene importerer russisk, mens norsk gass står for 35 prosent av EU-importen. Jo lenger øst i Europa, jo mer avhengig er landene av russisk gass.

IBT trekker fram Algerie, Libya og Egypt som mulige erstattere for Russland-importen. De tre landene kan erstatte om lag 44 prosent av den russiske gassen. Også sentralasiatiske land trekkes frem.

LES OGSÅ:

Fredriksens laksefabrikk slo egne forventninger  

Asia i dag: Kina kritiserer IMF for «hard landing»-frykt

Frykter aksjekrakk som i 1987 - bare verre

CIA vurderte norske politikere i hemmelig rapport (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.