I Oslo og kanskje over 2000 andre steder rundt om i verden arrangeres det klimamarsjer denne søndagen.

Bak marsjene står internettaktivisten Ricken Patel (37), som i New York topper klimamarsjen med supermodeller, skuespillere og FNs generalsekretær Ban Ki-moon.

– Al Gore kommer også. Han teller vel som en slags kjendis, sier Patel til Dagens Næringsliv.

Målet med marsjen er å legge press på verdens stats- og regjeringssjefer foran klimatoppmøtet i FN tirsdag. På forhånd hadde Patel og aktivistorganisasjonen han leder, Avaaz, sagt at det skulle bli historiens største mobilisering for klimaet.

– Det kan vi komme til å klare med god margin. Jeg tror det blir enda større enn vi ventet, sa Patel til DN lørdag ettermiddag.

Hans eneste bekymring var at det skulle bli regn.

– Hva er ditt budskap til et oljeproduserende land?

– At det finnes andre muligheter. Jeg mener Norge er et flott eksempel på et land som har satset for fullt på revolusjonen for ren energi samtidig med at det er et oljeproduserende land. Norge er et eksempel for andre, sier Patel.

– På hvilken måte?

– Norge har med stor suksess satset på fornybar energi. I den sammenheng er Norge og Uruguay to ledere blant oljeproduserende land, svarer han.

Nettaktivist

Patel har de siste årene seilt frem som en av internettaktivismens fremste grundere. Han var med på å stifte organisasjonen Avaaz i 2007. Nå oppgir den å ha nærmere 40 millioner medlemmer verden over. Organisasjonen involverer seg i saker som menneskerettigheter, dyrevelferd, fattigdom, korrupsjon – og altså klima.

Patel selv er blitt omtalt som «ultimate gamechanger in politics», var i 2012 på 89. plass på Foreign Policy Magazines «Top global thinkers», er med i Young Global Leaders knyttet til World Economic Forum – og er av People Magazine omtalt som en av tre «hot humanitarians».

– Alle er enige om at løsningen på klimaproblemet er en overgang fra skitten til ren energi. Det er hovedsaken for denne marsjen. Vi trenger en renere og grønnere fremtid for våre barn og barnebarn. Kjernebudskapet er: Folk bryr seg om dette. Politikere sier til oss at de føler ikke noe press fra folk på klimaområdet. Likevel er det svært mange som bryr seg om klima, og de får vi se på gatene i dag, sier Patel.

Bare ren energi i 2050

Et opprop knyttet til marsjen krever at målet om å holde temperaturstigningen under to grader, må holdes og går inn for et mål om at verden skal ha 100 prosent ren energi i 2050. Men det sier lite om hvordan verden skal komme dit.

– Politikere har en masse saker de må velge mellom når de skal prioritere. De må bestemme seg for hva som er viktig og ikke og hva de skal bruke tid og energi på. Når folk sier ifra tydelig at vi prioriterer klima, hjelper det på i den prosessen, sier Patel.

– Før klimamøtet i København i 2009 var det bygget opp store forventninger. Møtet endte med ganske stor skuffelse og at mange resignerte. Risikerer dere å skape for store forventninger før klimamøtet i Paris neste år?

– Det er det en fare for, og det er noe vi har lært av København-møtet. Vi må gjøre ting raskt, men det hjelper ikke saken å sette urealistiske mål om hva som skal skje på kort sikt. Så vi prøver å bruke FN-møtet til å skape momentum for å få en avtale i Paris som setter det langsiktige målet om 100 prosent ren energi i 2050. Og som lager en avtale der ambisjonene kan skjerpes etterhvert. Vi må innse at dette skal vi holde på med i tiår fremover, sier Patel.

For snill?

Mer utålmodige aktivister har kritisert klimamarsjen for å bli en tannløs familieutflukt. De mener det heller burde mobiliseres med tøffere aksjoner og sammenligner med da aktivister blokkerte WTO-møtet i Seattle i 2009.

– Vi har sagt til direkteaktivister som har tatt kontakt med oss, at de kan gjøre akkurat hva de vil for vår del. Hvis de gjør direkte aksjoner, øker det den politiske temperaturen og skaper oppmerksomhet i mediene. Men ikke gjør det på samme dag som marsjen. Hold de to tingene fra hverandre. La marsjen være noe der alle kan delta for å vise bredden av støtte til kravet om endring, sier Patel.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.