Den russiske milliardæren Mikhail Fridman går tungt inn på norsk sokkel. Norske myndigheter vil ikke svare på om tillatelsen er vurdert opp mot sanksjonene mot Russland.
Den 27. juni i år sa Olje- og energidepartementet (OED) ja til at selskapet RWE Dea fortsatt kan få eie lisenser på norsk sokkel, selv om det nå kontrolleres av Russlands fjerde rikeste mann, Mikhail Fridman.
Britiske myndigheter tillater ikke Fridman å overta gassfelt på britisk sokkel. Britene signaliserte i forrige uke at de ikke ønsker å gi godkjennelse til Fridman, og viser til sanksjonene som vestlige ledere har innført mot Russland. Mikhail Fridman tilhører ikke Putins innerste krets, og står ikke på sanksjonslisten.
Motstanden mot at Fridman skal få kontroll over fem britiske gassfelt tolkes som et signal på at også russiske oligarker med nære vestlige kontakter blir rammet av sanksjonene. Fridman sitter blant annet i styret til Vimpelcom sammen med Telenor-direktør Jon Fredrik Baksaas. De samarbeider nå etter å ha kjempet om russiske og ukrainske mobillisenser.
Vil ikke kommentere
OED vil ikke svare på om Fridmans inntog på norsk sokkel er uproblematisk.
– Departementet har ingen kommentar til dette utover at OED samtykket i denne indirekte overdragelsen 27. juni 2014, heter det i en epost fra kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen.
NTB hadde da spurt om oljeminister Tord Lien (Frp) hadde vurdert tillatelsen opp mot sanksjonene mot Russland.
Mange lisenser
Den norske godkjenningen var nødvendig fordi et selskap som Fridman kontrollerer, Letter One Group, kjøpte RWE Dea 17. mars i år. Det tidligere tyskeide RWE Dea har vært på norsk sokkel mange år, men ny eier krever ny godkjenning.
Med kjøpet fikk Fridman kontrollen over sju operatørskap og ble rettighetshaver på ytterligere 33 lisenser på norsk sokkel.
Fridman eier også 30 prosent i lisensen på Alta-prospektet i Barentshavet, der Lundin gjorde et stort oljefunn i forrige uke.
UD peker på OED
Utenriksdepartementet ønsker ikke å kommentere avgjørelsen og viser til at det er Olje- og energidepartementet som godkjenner. Dessuten gjelder ikke sanksjonsregimet som UD forvalter, på norsk sokkel.
– De restriktive tiltakene som regjeringen har sluttet opp om, gjelder blant annet eksport av visse varekategorier til petroleumssektoren i Russland. Disse tiltakene retter seg mot bruk i Russland og vil ikke være relevant for utenlandske selskapers deltakelse i konsesjonsrunder på norsk sokkel, sier kommunikasjonssjef i UD, Frode Overland Andersen, til NTB.
I hver sin ytterkant
Nordområdeekspert Willy Østreng mener det er nordområdene som gjør at Norge velger en annen kurs en britene.
Han peker på at Norge og Storbritannia ligger i hver sin ytterkant av det vestlige sanksjonsregimet. Briter og amerikanere vil gjerne utvide virkeområdet, mens Norge går motsatt vei.
– Jeg tror ikke norske myndigheter ønsker å gå lenger enn påleggene i EUs sanksjonsregime mot Russland. De ønsker å begrense sanksjonene så mye som mulig, og i særdeleshet for nordområdene, sier Østreng til NTB.
Dette er et strategisk nordområdespørsmål mer enn en krangel om en russisk oligark skal få slippe til på norsk sokkel eller ikke, mener Østreng.
– Trygg havn
Viseadministrerende direktør Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt er forsiktig med å mene om Norge i sommer burde vurdert Fridman i lys av sanksjoner som da ennå ikke var vedtatt 27. juni.
– For meg er det interessant å se hva storspilleren Mikhail Fridman gjør. Han tar pengene sine ut av Russland og plasserer dem trygt på norsk sokkel, sier Arild Moe. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.