- Vi skal bidra til å få i gang et marked for solceller. Vi gir betydelig støtte til dem som søker i en begrenset tidsperiode, slik at vi får en boost på markedet, sier byråd Guri Melby (V) i Oslo.

Fra 10. desember kan husstander i Oslo med inntil fire boenheter, søke om støtte på 40 prosent av installasjonen av et solcelleanlegg. Kampanjen pågår til Klima- og energifondet i Oslo har gitt ut to millioner kroner i støtte. Dette tilsvarer rundt 50 installeringer.

Hensikten med kampanjen er å fremme bruk av nye energikilder for å gjøre Oslo til en mer klimavennlig by.

Pilotborettslag

I tillegg skal det gjennomføres pilotprosjekter med borettslag og sameier, for å lære mer om hvilke løsninger større bygninger behøver. Ifølge Melby trengs det mer erfaring før de kan tilby en bred støtteordning til slike bygg.

- Vi fikk følelsen av at vi var litt tidlig ute. Her var det noe som var i endring, et ønske fra kommunen om å få dette til, men at ting ikke var på plass enda, sier leder Eivind Løvdal i Enerhaugen borettslag.

Enerhaugen er i dialog med kommunen om å være et pilotborettslag i solkampanjen.

- Vi er et stort borettslag, vi har store energikostnader som er en av de største kostnadsdriverne i borettslaget. Utover de rene kostnadene er det også dette med bevisstgjøring hos oss, sier Løvdal.

Byråd Melby peker på at store bygg vil ha stor betydning for miljøet.

- Vi har utrolig mange av denne typen bygg i Oslo. Hvis vi kan få noen av dem på solcelleenergi, vil det utgjøre mye av energiforbruket i Oslo. Jeg håper at dette kan bli det første kommunalt støttede solcellebygget i Oslo, sier Melby.

Har fungert i Sverige og Tyskland

Lignende støtteordninger har vært gjennomført i andre land. Prisene på solcelleanlegg i Sverige og Tyskland har falt betydelig ettersom utbredelsen har økt.

- Støtteordninger er det som har ledet frem kostnadsreduksjonen i markedet i flere andre land. Spesielt i Tyskland, som er ledende på dette. I 2006 kostet det omtrent fem euro per watt å installere, og nå koster det cirka 1,3 euro per watt. Prisen har gått ned rundt 70 prosent siden 2006, sier Thomas Nyheim i Norwegian Crystals, som er leverandør av solcellepaneler.

Han peker på at det er å få ned installasjonskostnaden som er utfordringen i Norge, for den er veldig høy.

- For å få det til må man lære hvordan man skal installere effektivt og forstå hva som skal til for å få satt dette opp optimalt, sier Nyheim.

Ingen kompetanse

Leder Marius Holm i Zero peker også på at markedet i Tyskland har blitt påvirket.

- I Tyskland er det kun et par tastetrykk på nettet, og så kommer det en person dagen etter og får det opp. Her i Norge er det omtrent ingen i verdikjeden som egentlig vet hvordan man gjør dette. Noen få firmaer som har kommet opp, men de har bygget ut de større prosjektene. Som forbruker skal du være rimelig nerd for å finne ut hvordan man skal gjøre det, sier Holm.

Ifølge Melby er mangelen på kompetanse i Norge en følge av at det tidligere ikke har vært relevant.

- Det er ikke mange leverandører som har kompetanse til å sette opp solcellepanel, fordi det ikke har vært relevant å skaffe seg den kompetansen. Hvis en huseier tenker at han har lyst på et solcellepanel er det ikke så lett å få tak i et firma som gjør det. Vi må få bygget grunnlaget for det, sier hun.

Miljøgevinst

Melby peker på at det er mer enn å senke kostnader som er hensikten bak kampanjen.

- Hele poenget med at vi gjør dette her er for å halvere klimagassutslippet i Oslo innen 2030. Energibruk i bygg er en stor andel av energiutslippet i Oslo. Det er fortsatt mye fossil oppvarming i Oslo.

Ifølge henne vil det ha stor gevinst å skifte ut bruken av energikilder med solceller.

- Det å skifte ut en større andel til solceller vil være veldig bra for klimaet og det vil gjøre energileveringen mer robust ved at det ikke trenger å gå gjennom det vanlige nettet, men at det leverer akkurat til det bygget her, sier hun.

Holm i Zero peker på at det må gjøres noe med byggene for at det skal lønne seg med solceller.

- Det å gjøre noe i byggene, både isolere bedre og gjøre de energiproduserende, er veldig god klima- og naturvernpolitikk. Praktisk talt gir det null miljøkonsekvenser. Det går mot mer bygningsintegrerte solcellepaneler nå, sier Holm.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les også:

- Det er for mye papirmøl

Brukere over 60 redder Linkedin

Derfor skal prisene på nye boliger stige