Oljeprisen har stupt over 30 prosent siden i sommer, og fortsatte fallet fredag.

I 16.30-tiden ble et fat texasolje (wti) handlet for 69 dollar, den laveste prisen på over fire år.

Forklaringen er at markedet oversvømmes av billig skiferolje fra USA, som takket være skiferboomen pumper opp over ni millioner fat per dag.

Men flere av skiferfeltene krever høyere oljepriser enn man ser i dag for å være lønnsomme.

Energianalysesjef Michael Cohen i Barclays i New York venter at prispresset vil fortsette til neste sommer. Det kan få store konsekvenser for mange selskaper.

– De store, velkapitaliserte selskapene vil greie seg gjennom en periode med lave priser. Men mange selskaper er ikke det. Flere er allerede på konkursens rand etter prisfallet. Priser nede på 60-tallet – selv i bare tre til seks måneder – vil få konsekvenser, sier Cohen til DN.

Konkursfare

Investorer har pøst inn penger i oljebransjen de siste årene.

Oljeselskapene som «fracker» de store skiferfeltene i Nord-Dakota og Texas, er ofte små og gjeldsfinansierte.

De har kunnet låne svært billig fra investorer som har jaktet på avkastning mens rentene har vært lave, noe som har bidratt til skiferboomen.

Energisektoren utgjør nå 16 prosent av det amerikanske markedet for søppelgjeld, en firedobling det siste tiåret, ifølge Financial Times.

En tredel av obligasjonene er nå «distressed», som indikerer høy sannsynlighet for konkurs eller andre kreditthendelser, ifølge avisen.

– Barclays og andre store banker vil kvie seg for å låne penger til selskaper som ikke tjener penger med dagens lave oljepris. Det kan føre til at kapitalen tørker opp, noe som vil ha en innvirkning på markedet, sier Cohen på telefon.

Kan utløse konkursbølge

Den tyske storbanken Deutsche Bank spådde for et par uker siden at det kan gå med skiferselskapene som det gjorde med boligmarkedet før finanskrisen.

En oljepris på 60 dollar fatet kan føre til opptil 30 prosent mislighold blant amerikanske høyrenteobligasjoner med kredittrangering B og CCC i energisektoren, ifølge banken.

– Et sjokk i denne størrelsesorden vil være tiltrekkelig for å utløse en bredere konkursbølge i høyrentesegmentet, advarte Deutsches markedsstrateger.

Barclays' analysesjef vil ikke bruke ordet krise, men er tydelig på at det kan få store konsekvenser.

– Det vil bli reorganiseringer som man ikke har sett før. Under finanskrisen i 2008-2009 var vi vitne til et etterspørselssjokk. Denne gangen er det tilbudssiden som har dyttet oss utfor stupet.

Analysemiljøene er uenig om hvilke priser skiferfeltene trenger for å være lønnsomme. Anslagene varierer fra 40 dollar til godt over 100 dollar, har DN tidligere skrevet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.