Oljeprisfallet har siden juni ifjor kostet amerikanske investorer 390 milliarder dollar, melder Bloomberg fredag.
Det tilsvarer 3000 milliarder kroner, eller et halv norsk oljefond.
Nå fryktes svakere gasspriser å brenne enda større hull i investorenes og bankenes lommer.
Toppsjef Rusty Cloutier i den Louisina-baserte banken Lafayette er en av bankene som har smurt hjulene på den største energiboomen i USA på over 30 år. Til tross for at 21 prosent av en låneportefølje på 1250 milliarder dollar er rettet mot oljesektoren, er han lite bekymret.
- Noen aktører vil lide, men de virkelige store aktørene i energimarkedet går ingen steder. Selskaper som er høyt belånt og som nylig har kommet på banen er de som kommer til å kjenne smerten, sier banktoppen til Bloomberg.
Investorene har pumpet 1400 milliarder dollar inn i den amerikanske oljebransjen de siste fem årene på oljeprisniver til 91 dollar i snitt, ifølge Bloomberg. Et fat amerikansk lettolje omsettes i dag for under halvparten.
Stemningen vil surne ytterligere etterhvert som tapene begynner å vise seg i resultatene til fondsforvalterne, pensjonsfond og bankens balanse, påpeker Bloomberg. 76 oljerelaterte selskaper i Bloombergs nord-amerikanske energiindeksen har samlet mistet 353 milliarder dollar av sine aksjeverdier, og 40 prosent av verdiene i høyrenteobligasjonsmarkedet.
Oljeskrellen har tatt investorene på sengen. Kun for åtte måneder siden kastet markedet seg over det Houston-basert oljeselskapet Energy XXI Ltd. da det hentet 650 millioner dollar i obligasjonsmarkedet. Den samme gjelden handles i dag til mindre enn halv pris, mens aksjen har rast 88 prosent.
Selskapet er bare ett av 80 olje- og gasselskapene som har obligasjonsgjeld under press, som vil si at prisen man krever for å påta seg risikoen er mer enn 10 prosentpoeng over renten på statsobligasjoner, ifølge Bloomberg. En talsperson for Energy XXI uttalte imidlertid så sent som desember at selskapet har mer enn nok kapital.
Amerikanske myndigheter som fører tilsyn med bankene i Texas og skiferoljeboom-staten Oklahoma, sier de er trygg på at de regionalbankene gjør det de burde gjøre. Men, forholdene kan endre seg.
- En lengre periode med lave oljepriser kommer virkelig til å gi bankene betydelige problemer, sier en talsperson for tilsynet til Bloomberg.
Rystad Energy anslår at nordsjøoljeprisen går noe opp i 2016 og 2017, men at skiferolje dannet et tak. I en fersk rapport viser oljekonsulentselskapet til stor ekstrakapasitet fra skiferolje ved 70-80 dollar per fat, som demper oppgangen.
Rystad venter oljeprisen vil bli vesentlig høyere fra 2018. Selskapet viser blant annet til at OPEC og skiferolje fra 2018 ikke vil levere nok olje gitt tilførselen som stoppes på dagens priser.
Skiferoljepionér Harold Hamm (68) i Continental Resources, som er største lisensinnehaver og produsent i skiferoljefeltet Bakken i Nord-Dakota og Montana, har blitt en av verdens rikeste på den amerikanske skiferoljeboomen.
Tidligere denne uken uttalte han at Continental kan holde ut med lave oljepriser «for alltid», i en situasjon hvor selskapet tar brønner ut av drift.
Han venter at andre produksjonsselskaper vil redusere kostnadene med 50-75 prosent, på linje med de kuttene Continental selv har kunngjort. Hamm tror også at oljeprisene vil komme opp igjen så tidlig som i første halvår i år, etterhvert som kuttene iverksettes.
Les også:
Forvalter: Gullperioden er over for Norge
Venter 10% fall i oljeinvesteringene
Oljegigantene kutter tungt
– Man skal langt ned i kjelleren
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.