Onsdag bestemte den norske regjeringen at Statens pensjonsfond utland (SPU), eller det såkalte Oljefondet, skal trekke seg ut av kullselskaper.
Årsaken er miljøhensyn og målet om å redusere skadelige utslipp.
Ved å fase ut investeringen i kullselskaper, håper de norske politikerne å kunne sende et etisk klimasignal til resten av verden.
- I tillegg til klimaseieren dette er, er det også et tydelig signal når Stortinget står samlet om dette. Ikke minst internasjonalt kommer dette til å bli lagt merke til, tror saksordfører Torstein Tvedt Solberg (Ap) i finanskomiteen.
Men til tross for denne «klimaseieren», er det ikke aktuelt for Norge å stanse norsk kullproduksjon. Tvert i mot har regjeringen foreslått å tilføre statens eget gruveselskap mer kapital, blant annet ved å kjøpe eiendommer.
Krevende økonomi
Bakgrunnen for forslaget som nå ligger til behandling på Stortinget, er at Store Norske Spitsbergen Kulkompani, som produserer det norske kullet på Svalbard, ifølge regjeringen «er i en krevende økonomisk situasjon».
Kvartalsrapporten for årets første kvartal viser at selskapet fortsetter å tape penger på kullutvinning og trenger statlige midler for å overleve.
Kullprisen har falt i takt med oljeprisen det siste året, i tillegg som den generelle kullproduksjonen er redusert fra 2944 tusen tonn i 2003 til 1855 tusen tonn kull i 2013.
Næringsminister Monica Mæland (H) mener forslaget fra regjeringen om kapitalstøtte til gruvene er «klokt».
– Jeg er glad for at regjeringen bidrar til å løse en vanskelig situasjon for selskapet. Det er klokt for Norge, Svalbard-samfunnet og selskapet. Gruveselskapet bidrar til et livskraftig samfunn i Longyearbyen, sier Mæland i en pressemelding.
Dobbeltmoralsk
Næringspolitisk talsperson Gunnar Gundersen (H) sa nylig til Ap-leder Jonas Gahr Støre at det er dobbeltmoralsk å trekke Oljefondet ut av kull og samtidig drive kullproduksjonen på Svalbard.
Det er ikke Solberg (Ap) i Finanskommitéen enig i.
- Selv om vi ser argumentene og er opptatt av diskusjonen, så kan det ikke stoppe oss fra å oppnå enighet om det viktige vedtaket om å gå ut av kull. Det er ikke nødvendig å lage motsetninger der det ikke trengs, mener Solberg.
Han forklarer at det er flere grunner til at Norge har kullproduksjon på Svalbard, og sier han tror verden forstår at politikere ikke kan stoppe opp hver gang de møtes med dobbeltmoralsk-argumentet.
- Da hadde man fått gjort veldig lite.
- Kunstig motsetning
Ifølge saksordføreren er de mest tungtveiende argumentene for å investere i norsk kullproduksjon viktigheten av norsk aktivitet på Svalbard, i tillegg til det rent sikkerhetspolitiske.
Gruvearbeidet på Svalbard består av 1.800 årsverk, og utgjør over en tredjedel av sysselsettingen her, viser beregninger fra Norsk institutt for by- og regionforskning.
- Vi kan gjerne snakke mye om Svalbard, men jeg mener det er den kunstige motsetningen som gjør det umulig å diskutere politikk. Bare fordi vi har gruver på Svalbard, så skal vi ikke kunne diskutere om Oljefondet skal kunne investere i kull eller ikke. Det er farlig å trekke slike motsetninger. Det er farlig om vi lar oss stoppe og ikke tør å ta politiske beslutninger.
Stor signaleffekt
Leder Marius Holm i miljøstiftelsen Zero mener signaleffekten av at Oljefondet skal selge seg ut av kull er stor - selv om kullproduksjonen fortsetter på Svalbard.
- Det store kapitalforvaltningsmiljøet over hele verden kjenner til Oljefondet, og det har en stor innflytelse på hvordan det tenkes, sier han til DN.
Beslutningen som nå blir tatt for Oljefondet, anser Zero-lederen som del av en global kampanje.
- Det handler om å gjøre kullindustrien til utskudd som ingen vil ta i eller lytte til. Det reduserer kullindustriens makt og vil gjøre det lettere å fase ut kull, utdyper Holm.
Han er ikke bekymret for at kulldriften på Svalbard skal svekke dette budskapet, men ser heller ingen grunn til at staten skal spytte flere midler inn i gruvene.
- Helt uavhengig av hva vi gjør med Oljefondet, så er kullinvesteringen på Svalbard meningsløs. Det er ikke i tråd med våre klimapolitiske hensyn, ei heller med olje- og gassektorens hensyn - som også er opptatt av å fase ut kull. I tillegg er det heller ikke lønnsomt.
På hjemmesiden opplyser Store Norske at det totale utslippet knyttet til gruvedriften utgjør til sammen 90.000 tonn co2-ekvivalenter.
Selve forbrenningen av kullet gir et utslipp på totalt 5,5 millioner tonn co2-ekvivalenter per år. Det tilsvarer ti prosent av Norges totale utslipp, ifølge Holm.
Det har foreløpig ikke lyktes DN å få kommentar fra Nærings- eller finansdepartementet.
Les også: Foreslår forsikring mot boligprisfall
Her er aldersgrensen arbeidsgiverne ikke helt liker
- Når du tenker etter er det ganske massivt
- Klart det vil få følger for oljemarkedet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.