Muligheten for lavere amerikansk oljeproduksjon og bekymringer knyttet til det russiske militærets engasjement i Syria skal være årsaken til det siste løftet i oljeprisene, skriver The Wall Street Journal.

Over lengre tid har oljeprisen vært i en nedadgående spiral. Mens nordsjøoljen for ett år siden kostet rundt 100 dollar fatet, har prisen vært under 43 dollar i august. Den siste uken har imidlertid prisen for nordsjøolje igjen begynt å stige. Det samme har skjedd med prisen for den amerikanske WTI-oljen.

Forventningene til fallende produksjon og økt etterspørsel etter det sorte gullet har sendt nordsjøoljen opp i 53,13 dollar fatet torsdag kveld rundt klokken 21.00. Det er en oppgang på nesten to dollar bare det siste døgnet.

WTI-oljen selges i øyeblikket for 49,54 dollar, men den var over 50 dollar tidligere torsdag kveld.

Så sent som onsdag falt oljeprisene relativt mye etter at amerikanske lagertall viste at lagrene økte mer enn ventet forrige uke.

Oljelagrene vokste  

Oljeanalytikerne ser nå etter faktorer som kan senke produksjonen fremover i tid, slik som antall rigger som er opptatt med leteboring. Det er derfor ventet at tallene for den siste riggtellingen på fredag vil kunne ha stor effekt.

Mens Goldman Sachs i et notat til sine klienter argumenterer for at den siste tidens prisløft ikke kommer til å vare, har DNBs analytiker Torbjørn Kjus i det siste tatt til orde for noe høyere oljepriser. Da Kjus for to år siden spådde markert lavere oljepriser, ble han knapt nok tatt på alvor. Når han senere fikk rett, følger folk bedre med på analytikerens spådommer.

I sine siste anslag oppga Kjus en oljepris på 55 dollar fatet i tredje kvartal og 60 dollar i fjerde kvartal. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.