Listen med virkemidler er lang for å unngå insolvens for norske selskaper, men dersom et stort norsk selskap kommer i vanskeligheter gjør den norske konkursloven og gjeldsforhandlingsinstituttet det vanskelig å redde selskapet.

Det mener partner Ståle Gjengset i advokatfirmaet Wiersholm.

- Hvis et stort norsk selskap kommer i trøbbel kan ikke de norske reglene redde det. De norske reglene gjør at selskapet må gå gjennom konkursbehandling og selge eiendelene, sier han til TDN Finans.

Gjengset er med i et utvalg nedsatt av justisdepartementet som skal vurdere om gjeldsforhandlingsreglene kan gjøres mer fleksible for å bidra til at bedrifter i større grad enn i dag kan reddes og arbeidsplasser og verdier sikres.

«Behovet for regelendringer må vurderes opp mot alternativene - på den ene siden konkurs og på den andre siden utenrettslig gjeldsordning og rekonstruksjon», heter det i utvalgets mandat. Utvalget ventes å gi sin utredning innen 1. mars 2016.

- Mandatet ber oss om å se hvordan disse reglene fungere, både med avstemming, prioritet og å få selskapet til å overleve. Det er et paradoks at hvis et stort norsk selskap for problemer så kan man ikke bruke de norske reglene, sier Gjengset.

Hvis et norsk selskap skal i gjeldsforhandlinger under dagens regelverk krever det enstemmighet blant kreditorene, samt at noen finansierer driftsunderskuddet fra uke til uke med pant i driftsinntektene.

I tillegg er det et krav om en minimumdividende på 25 prosent for alle kreditorer ved tvangsakkord. Dette fører til at de med uprioritert pant blir tildelt 25 prosent i gjeldsforhandlinger, mens de i en konkurs ikke blir tildelt noe.

- Det henger ikke sammen, og derfor har ikke gjeldsforhandlingsinstituttet blitt brukt. Det medfører at man har ikke fått testet reglene og ikke fått noen klare svar. Dermed kan man ikke bruke det, sier Gjengset.

Når det er store verdier i spill må kreditor ha klare svar på hva som skjer med gjelden, ifølge Gjengset.

- De vil heller gjøre en avtale, enn å gå inn i gjeldsforhandlinger, sier han.

Gjengset savner den roen den amerikanske konkurslovgivningen gir gjennom «Chapter 11».

Regelverket kjennetegnes ved at det ikke kreves enstemmighet fra kreditorene og at det er mulig å få mindre lån med superprioritet for å fortsette driften gjennom en restruktureringsperiode.

Han var med å ta Petroleum Geo-Services gjennom det amerikanske konkursregelverket «Chapter 11» i 2003, og anser det sammen med det britiske «scheme of arrangement» som verktøy som kan brukes for å redde norske selskaper fra en konkurs. Men det må gjøres under den norske modellen.

Les også:
Seniorøkonom: Oljeprissmellen kommer neste år - med full styrke
Oljesmellen blir enda kraftigere  

Frykter at oljeprisen stuper til 20-tallet

Se DN Tv: Erna Solberg beroliger oljebransjen

Her beroliger Erna Solberg oljebransjen om at de passer godt inn i hennes klimapolitikk
Statsminister Erna Solberg åpnet Statoils høstkonferanse mandag formiddag.
02:22
Publisert:

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.