Siden 2012 har Statoil betalt 420 millioner kroner til et forsknings- og teknologisenter i regi av Angolas statseide oljeselskap, Sonangol. Hva er problemet? Jo, ingen kan dokumentere at senteret faktisk eksisterer.

Torsdag klokken 14.30 møttes Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité og ble enige om nye spørsmål til olje- og energiminister Tord Lien (Frp). De er ikke fornøyd med svarene de fikk fra Lien 22. januar om saken.

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) må svare på nye spørsmål om Statoils betaling til et ikke-eksisterende forskningssenter i Angola. Arkivfoto: Ida von Hanno Bast
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) må svare på nye spørsmål om Statoils betaling til et ikke-eksisterende forskningssenter i Angola. Arkivfoto: Ida von Hanno Bast (Foto: Dagens Næringsliv)
 

Dette krever kontrollkomiteen svar på:

* Hva vil statsråden gjøre for å bringe på det rene hvor allerede innbetalte millionbeløp befinner seg?

* Komiteen ber om å få vurderingene fra de fire advokatfirmaene oversendt?

* Er det positivt nedfelt i denne avtalen at Sonangol EP ikke har forpliktet seg til å holde Statoil orientert om fremdriften av senteret?

* Hvilke kommersielle grunner har selskapet hatt for å avskjære seg kunnskap om hvor pengestrømmen har gått?

Taust fra Wiersholm

Statoil har hyret inn fire advokatfirmaer for å vurdere pengeutbetalingen til senteret.

Kontrollkomiteen skriver i brevet til Lien torsdag at:

«Ifølge Statoil støtter rådene fra disse advokatfirmaene Statoils konklusjon om at betalingene til forsknings- og teknologisenteret er en kontraktsmessig forpliktelse som ikke er i strid med relevant anti-korrupsjonslovgivning. Komiteen ber om å få disse vurderingene oversendt.»

- Grunnen til  at vi stiller oppfølgingsspørsmål er for å finne ut av hvor utbetalingene fram til nå har gått hen. Når ministeren gjennom Statoils svar gjør de til sine egne og henviser til juridiske vurderinger for en beslutning som er tatt, ønsker vi å se det grunnlaget, sier Jette Christensen (Ap), medlem av Stortings kontroll- og konstitusjonskomité til DN.

Brevet med nye spørsmål oversendes torsdag til Tord Lien.

Wiersholm sjekket at Statoils håndtering av saken er i tråd med norsk lov. Partner Jan Fougner i Wiersholm ønsker ikke å si noe om denne saken og retter alle spørsmål videre til Statoil, som er firmaets oppdragsgiver.

Statoil sa denne uken til Klassekampen at de ikke vil offentliggjøre vurderingene til advokatfirmaene.

- Hva vet Tord Lien om hvilke synspunkter advokat Wiersholm har gitt i denne saken? Statoil er et børsnotert selskap,så vi må forsikre oss om at den typen informasjon ikke er forretningssensitivt, men vi ønsker at Lien deler med komiteen hva han vet om vurderingene, sier nestleder Michael Tetzschner (H) i kontroll- og konstitusjonskomiteen til DN.

Høyres Michael Tetzschner vil se vurderingene til Wiersholm i Statoils Angola-sak.
Høyres Michael Tetzschner vil se vurderingene til Wiersholm i Statoils Angola-sak. (Foto: Per Ståle Bugjerde)
 

Stilte ingen spørsmål

DN skrev lørdag at Statoil ikke stilte et eneste kontrollspørsmål før det undertegnet kontrakten om å utbetale 420 millioner kroner til et forsknings- og teknologisenter.

– Statoil ble ikke forelagt en konkret prosjektplan eller budsjett. Vi ba heller ikke om dette, sa Pedersen.

Angola er et av verdens mest korrupte land. Ifølge Transparency International er det verdens femte mest korrupte, bare slått av Somalia, Nord-Korea, Afghanistan og Sudan.

Statoils bidrag på 715 millioner kroner til forskningsssenteret og andre «sosiale formål» var en del av budkriteriet for å vinne operatørskap på oljefelt i 2011. Total pris for alle de fem lisensene var rundt 12 milliarder kroner, hvorav 4,6 milliarder kroner gikk til signaturbonus, en forhåndsskatt i Angola.

Byttet konto

DN skrev denne uken at Statoil i år stanset innbetalingen til Sonangol EPs konto for «sosiale bidrag». Men i stedet overførte selskapet 94 millioner kroner til Sonangols konto for signaturbonus – en konto som ikke har noe med senteret å gjøre.

Betalingen til kontoen for signaturbonus gjaldt bare i en periode på inntil to år etter at avtalen var undertegnet, skrev Statoil-sjef Eldar Sætre i forklaringen til olje- og energiminister Tord Lien, mens denne transaksjonen skjedde fem år etter undertegnelsen.

På spørsmål om årsaken til kontobytte, svarte Statoils informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen følgende i mandagens DN:

– Det er et rimelig skritt med tanke på at fremdriften ikke har vært bedre, sa Glad Pedersen.

 

Les også:

Oljekrise? Hvilken oljekrise? dnPlus

Nå er mer enn 30.000 oljejobber borte  

- Vi lengter litt etter å komme tilbake til normal utbyttepolitikk  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.