Valutasmell på hyttekjøp

Da to formuende Nordea-kunder kjøpte fritidsbolig i Provence i Frankrike, inngikk de en avtale med banken om et lån i sveitserfranc. De var på dette tidspunktet Private Banking-kunder i Nordea, et eksklusivt rådgivningskonsept for formuende privatpersoner. Nå har de to klaget banken inn for Finansklagenemda.

Økte med 28 prosent

Ifølge klagen hadde lånet en opprinnelig ramme på 2,5 millioner kroner og var sikret med pant i kundenes bolig i Norge. Det skulle koste paret dyrt. Da lånet ble innfridd ifjor hadde det økt til 3,95 millioner kroner. Valutatapet endte på nær 2,1 millioner.

Mens det vanlige er at boliglån blir nedbetalt etterhvert som årene går, økte parets lån i snitt med 300.000 kroner hvert år det hadde valutalånet fordi sveitsiske franc styrket seg jevnt og trutt mot norske kroner i hele låneperioden. Det har gjort at de måtte betale inn betydelige beløp underveis. Nå oppgir de selv å være i en svært vanskelig økonomisk situasjon på grunn av investeringen.

Sveitsiske franc styrket seg kraftig mot norske kroner i perioden, og da den sveitsiske sentralbanken i januar ifjor ga opp sin fastkurs mot euro, styrket den seg umiddelbart med 28 prosent mot norske kroner.

Avviser alt

Kundene klaget ifjor inn Nordea for Finansklagenemnda fordi de mener bankens rådgivning har vært mangelfull og i strid med god forretningsskikk. De viser blant annet til at de i bankens finansieringsplan oppga at de ønsket lav og moderat risiko på sine plasseringer, mens lånet i sveitserfranc innebar «meget høy risiko for tap.»

Låneopptaket var således i strid med deres risikoprofil, hevder de i klagen.

Videre viser klagerne til at de ikke fikk klar eller forståelig informasjon om den høye risikoen knyttet til valutalånet. Klagerne krever at de blir stilt som om lånet hadde blitt tatt opp i norske kroner.

Nordea avviser klagen fullstendig, og mener rådgivningen ikke var uforsvarlig. De viser til at klagerne har fått god informasjon om risiko, både muntlig og skriftlig.

– Klagerne valgte å ta den risikoen låneopptaket innebar, og må selv bære det tapet som har materialisert seg, skriver banken.

Nordea skriver videre at det ikke hadde hastverk med å få etablert låneavtalen, og heller ikke presset klagerne.

Har sagt fra om risiko

Finansklagenemnda ga ikke kundene medhold i sin klage, og skriver i avgjørelsen at klagerne gjennom lånetilsagnet ble gjort «uttrykkelig oppmerksom på den økte risikoen som følger med opptak i lån i utenlandsk valuta, og at lånet kan bli dyrere enn det opprinnelige lånebeløpet. Dette står med uthevet skrift, samtidig som det er understreket», skriver nevnden.

Nevnden mener banken har formidlet risikoen ved valutalån tilstrekkelig klart for klagerne, og finner heller ikke at banken har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger om dette.

– Klagerne har selv valgt å ta risikoen ved valutalån som motstykke til den lave lånerenten. Beslutningen ble tatt etter en prosess som gikk over flere dager i september 2008. Selv om den senere kursutviklingen har vist seg å være særdeles uheldig for klagerne, kan de ikke i ettertid kreve seg fritatt for risikoen ved at lånet skal regnes som et NOK-lån fra først av.

Kommunikasjonsdirektør Unni Strømstad, skriver følgende i en epost til DN:

– Vi er enig med Finansklagenemdas beslutning om at Nordea uttrykkelig har informert om valutarisikoen i denne saken og at vi ikke har forsømt våre plikter ved å tilby lån i fremmed valuta.

 

LES OGSÅ OM:

 

Riggkollaps gir tannpine (+)

Kuppet leiligheter på fjellet (+)

Tjener ikke penger på Vipps (+)

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

 

SE PÅ DNTV: Slik blir nye Deichmanske i Bjørvika

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.