Finansnæringen fremsto som en av de største taperne da regjeringen torsdag la frem forslag til statsbudsjett for 2017.
Regjeringen foreslår at næringen ikke får nyte godt av det foreslåtte kuttet i selskapsskatten og samtidig at arbeidsgiveravgiften skal økes med fem prosent for finanssektoren.
Det siste synes Finans Norge-sjef Idar Kreutzer er en så dårlig idé at han tar til orde for at næringen i stedet får tåle enda høyere selskapsskatt.
– Vi synes at hele forslaget til finansskatt er dårlig begrunnet. Men når man vurderer de to alternativene opp mot hverandre, er det bedre å ta en hit på selskapskatten enn på arbeidsgiveravgiften, sier han.
Den foreslåtte finansskatten på lønn og overskudd anslås å gi et proveny på om lag 2,25 milliarder kroner påløpt og 1,79 milliarder kroner bokført i 2017.
Kreutzer mener at man ved å øke selskapsskatten for finansnæringen til 26,5 prosent, vil kunne dekke inn det tapte ved å droppe økningen i arbeidsgiveravgiften. Regjeringen har foreslått å redusere selskapsskatten generelt til 24 prosent i 2017 og til 23 prosent i 2018.
Pest eller kolera
Kreutzer er raskt ute med å påpeke at han heller ikke er komfortabel med å ta til orde for økt skatt for finansnæringen, men at den uansett er bedre enn alternativet.
– Dette er som å velge mellom pest eller kolera, sier han.
– Selskapsskatten reduserer jo avkastningen til eier etter skatt, det påvirker både tilgangen til og prisen på kapital. Men nå vi vurderer disse to mot hverandre, mener vi det er bedre likevel å ta det på selskapsskatt, sier han.
– Arbeidsgiveravgiften fører til at finansnæringen taper konkurransekraft i kampen om den beste arbeidskraft, og det gir incentiver til økt outsourcing og den har en sterk negativ distriktsprofil, sier han.
Kreutzer poengterer også at arbeidsgiveravgiften vil slå meget ulikt ut.
– Endel av de nye forbrukslånsbankene har knapt nok ansatte i det hele tatt, mens bankene i distriktene har en forretningsmodell basert på nærhet til kunden og dermed mange ansatte. Når du legger en ekstra skatt på lønn til ansatte, vil de som har forretningsmodell med mange ansatte bli straffet særlig hardt, sier han.
Rammer ikke finansfyrster
Partileder Trine Skei Grande i Venstre viser til at hennes parti helt siden fremleggelsen av skatteforliket i mai vært imot finansskatten.
– Det er en illusjon om at det er finansfyrstene på Aker Brygge vi tar gjennom en slik skatt. I realiteten er det bankfunksjonærene i distriktene som vil rammes, sier Grande.
Hun vil nå se på hele innretningen av finansskatten for å finne ut om det er noe som kan endres.
– Jeg tror finansnæringen i Norge har en stor mulighet til å utvikle næringen, men med finansskatten legger vi bare til grunn for utflagging og nedlegging av filialer. Jeg håper vi finner en løsning på dette, men det er krevende, ettersom det er snakk om mye penger, sier Venstre-lederen.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.