Renteporteføljeforvalter Tormod Vågenes i Holbergfondene og kredittanalysesjef Pål Ringholm i Swedbank tror begge at norske boliglånskunder kan se langt etter lavere renter.

De peker på særlig fire argumenter for dette:

  • Økt pengemarkedsrente: Den senere tid har amerikanske renter bidratt til å gjøre norske banklån dyrere
  • Større tapsforventninger
  • Økte kapitalkrav
  • Varslet finansskatt

Økt råvarekostnad

En økning i den såkalte pengemarkedsrenten har fått både Nordea og DNB til å øke sine priser den siste tiden.

Pengemarkedsrentene danner grunnlag for en rekke lån i Norge. Rentene på mange obligasjonslån og bankenes lån til bedrifter og husholdninger er satt med utgangspunkt i pengemarkedsrentene. Det er nettopp disse rentene ut til publikum Norges Bank forsøker å påvirke ved å gjøre endringer i styringsrenten. Det siste året har imidlertid styringsrenten og den viktigste referanserenten i pengemarkedet, tremånedersrenten, skilt lag.

Oppgangen i norske pengemarkeder kan skyldes forhold utenfor landets grenser.

Denne uken gjennomføres det en pengemarkedsreform i USA som allerede har ført til oppgang i rentene pengemarkedet for dollar. Ettersom det ikke finnes et eget norsk kronemarked, går lånene i det norske pengemarkedet via dollar. Derfor får dollarrenter direkte betydning for renter i kronemarkedet (se forklaring i faktaboks).

Renteporteføljeforvalter Tormod Vågenes i Holbergfondene illustrerer det økte gapet mellom styringsrenten og pengemarkedsrenten i mandagens utgave av Dagens Næringsliv (se illustrasjon).

Faksimile: DN/Holbergfondene.
Faksimile: DN/Holbergfondene.

Der påpeker han også at knappe 1000 milliarder dollar har beveget på seg, og derigjennom økt prisen på kort finansiering i dollar.

Kapitalkrav

Det er riktignok ikke bare pengemarkedsrenten som kan gi økte kostnader for norske banker og lånekunder.

Bankene skal også i mål med sine kapitalkrav innen 31. desember i år, påpeker forvalteren.

- Noen er trygt på plass, mens andre er på grensen. Og så ligger det et lite tapsspøkelse og lurer, der oljenæringen har vært igjennom en tøff prosess men man fortsatt ikke har sett så mange tap i bankene, sier Vågenes til Dagens Næringsliv.

- Sparker blikkboksen

Kredittanalysesjef Pål Ringholm i Swedbank påpeker at landets fem største banker hadde en eksponering på 90 milliarder kroner mot offshore- og riggmarkedet i første kvartal. Per andre kvartal var tapsavsetningen i underkant av fem milliarder kroner.

Kredittanalysesjef Pål Ringholm i Swedbank. Foto: Ida von Hanno Bast
Kredittanalysesjef Pål Ringholm i Swedbank. Foto: Ida von Hanno Bast (Foto: Dagens Næringsliv)

- Bankene har ikke tatt høyde for alt som kommer til å skje, sier Ringholm til Dagens Næringsliv.

Han forklarer at nærmest ingen banker har innrømmet tap, men i stedet skjøvet på renter og avdrag. Det er høyt spill, mener analysesjefen.

- Man sparker på den berømmelige blikkboksen, det kommer større tap, mener han.

Høyere marginer

Vågenes støtter vurderingene.

I de restruktureringene og konsolideringene man har sett, har man ikke redusert bankgjelden og gjeldsnivået er fortsatt svært høyt, påpeker han. Holberg-forvalteren mener tapene både blir større og må tas tidligere enn mange tror.

- Det setter ikke bankenes soliditet i fare, men gjør noe med tilliten til det bankene kommuniserer, sier Vågenes.

Dersom tapene skal dekkes inn over en kort periode vil det kreve en vesentlig økning i marginene, tror han.

Mer sannsynlig er det imidlertid at tapene vil bli søkt dekket inn over tid og løpende over driften, mener Vågenes.

- Alt annet likt vil man kreve høyere margin for å dekke inn det som ligger der, og det man venter vil komme, sier forvalteren.

 

«Spleiselag»

I forrige uke varslet regjeringen innføring av en finansskatt på fem prosent på lønn og overskudd neste år.

Dette er også en kostnad som til en viss grad kan bli veltet over på kundene. Ringholm tror imidlertid størstedelen vil bli tatt ut gjennom bemanningsreduksjoner.

- Når man pålegger bankene en delvis avgift/høyere skatt så vil de prøve etter beste evne, i fellesskap og ukoordinert, å innføre det som vi i banksektoren er veldig glad i, nemlig spleiselaget, sier han.

Ringholm liker å si at de korte rentene ikke har vært lavere på 5000 år. Tåler man ikke høyere renter, bør man derfor binde renten på lang sikt, mener han.

Forvalteren utelukker heller ikke at «normalen» kan ligge betydelig over dagens nivåer, og minner om at alt kan skje innenfor et tiårsperspektiv.

-  Og veldig viktig, man kan ikke beskylde norske banker for å ta seg for godt betalt for boliglån for tiden. Når selve marginen på innlånskostnaden og det bankene tar skraper bunnen, så er det ytterligere argument for at boliglånsrenten over tid skal opp, sier Ringholm.

Pål Ringholm:  Verdens beste firmanavn dnPlus (+)

Les også: Tror flere vil øke boliglånsrenten dnPlus (+)

Sjeføkonom advarer: - Prisene vil fortsette å stige raskt (+)

Følg markedene med DN Investor

Hør podkast spesial: Vi gir deg hovedtrekkene, vinnerne og tapere, reaksjoner og stridstemaene i budsjettforhandlingene.

 

Hør DN-podcast om granskningsindustrien: Slik granskes de store norske selskapene. En av landets mest erfarne granskere Jan Fougner forteller.

 

Får du ikke opp spilleren? Prøv her eller her.

Vi vil gjerne høre fra deg! Send oss en mail på mre@dn.no.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Anbefalt av DNtv:

 
- Dette er bra!
DNs teknojournalist tester Play Station VR.
02:57
Publisert:

 
Prat påvirker ofte markedet
Signaler om produksjonskutt gir store prisutslag på oljeprisen. DNs kommentator Bård Bjerkholt om presidentvalget og andre drivere i markedet.
02:21
Publisert: