Norske selskaper som plasserer verdier i aksjer, aksjefond eller andre verdipapirer, kan ha investeringer i skatteparadis uten å være klar over det.

- Har bedriften din tjent penger på investeringer i aksjer, aksjefond eller andre verdipapirer kan du sitte på en skattebombe. Spørsmålet er fritaksmetode eller ikke fritaksmetode, sier Elin Sætre Løfsgaard, advokat og partner i Deloitte Advokatfirma, til DN.no.

«Lavskatteland»
Skattelovens fritaksmetode betyr at gevinster og utbytte vil være skattefrie i en situasjon der et selskap investerer i aksjer, aksjefond eller selskapsandeler i såkalte «høyskatteland».

Motsatt gjelder for «lavskatteland», som er land med et skattenivå som tilsvarer 2/3 av det vi har i Norge.

 

Spørsmålet blir følgelig hvor selskapene du har investert i hører hjemme skattemessig. Dette har du som investor selv plikt til å finne ut av.

- Helt grunnleggende i selvangivelsessystemet ligger det jo at du selv skal mene om du er skattepliktig eller ikke, påpeker Løfsgaard.

- Vår erf#229 fra en hel rekke saker, er at det ikke enkelt å fastslå den reelle skatteplikten i en investering, hverken på forhånd eller i etterkant. Jeg opplever at dette er et tema som skaper stor frustrasjon for økonomiansvarlige i mange norske selskaper, typisk hos selskaper som driver med en del porteføljeinvesteringer hvor du har små andeler i fond og selskaper, sier hun.

”Skattemessig hjemmehørende”
Hvor er det skattemessig hjemmehørende og hvor hardt er egentlig selskapet eller fondet beskattet der ute? Hva er egentlig definisjonen på et selskap? Og hva er et aksjefond?

Dette er sentrale spørsmål det ifølge Løfsgaard ikke alltid er like lett å gi svar på.

- Det avgjørende er hvor selskapet ledes fra, det vil si hvor dets styrefunksjoner utøves, forklarer advokaten.

Videre viser hun til at det idag finnes offisiell liste over lavskatteland som jevnlig oppdateres. Denne listen er imidlertid ikke er helt til å stole på, mener hun.

- Det er selvsagt mulig å sette seg inn i andre lands rammebetingelser for selskaper og fond og foreta en detaljert sammenligning med tilsvarende norske regler. Gjennom en slik vurdering kan du ta stilling til om selskapet tilsvarer et norsk selskap eller fond, og derfor skal behandles på linje med det som gjelder for de norske selskapene. Lett er det imidlertid ikke, og uansett ikke gratis.

Flere risikoer
Konsekvensene av å trå feil kan uansett bli store.

- Er man veldig forsiktig, betaler man mer skatt enn man kanskje burde. Den andre risikoen er at du antar det er skattefritt, og har derfor ikke levert riktige opplysninger. I verste fall kan det bety at du blir ilagt tilleggsskatt, sier Løfsgaard.

Nå etterlyser advokaten et system det er lettere å forholde seg til.

- Det er jo litt "morsomt" at de som sitter med informasjonen, er det offentlige. De har nemlig inngått en rekke avtaler om informasjonsutvikling med mange land. Skattekontoret kunne i prinsippet også forsøke å bidra til å løse problemet ditt, og benytte seg av sitt nettverk av informasjonsutvekslingsavtaler for å ta rede på hvor selskapene rent faktisk beskattes i det aktuelle året. Deretter ville skattekontoret kunne sende deg en korrekt avregning når det har gått litt tid, mener hun.

- Stadig aktuell
Fungerende seksjonssjef for foretaksskatt i Skattedirektoratet, Inger Johanne Stolt-Nielsen, forstår frustrasjonen mange kjenner på.

- Skatteetaten opplever at det kan være utfordrende for aksjonærene å fastslå hvor det utenlandske selskapet man eier aksjer i, er hjemmehørende, sier hun og tilføyer:

- Det er Skatteetatens oppfatning at problematikken Løfsgaard illustrerer stadig er aktuell og at forskjellene i skattesats innenfor og utenfor fritaksmetoden kan være av stor betydning for den enkelte skattyter. Hvis en aksjonær er i tvil om hvor selskapet er skattemessig hjemmehørende, er det viktig at det gis opplysninger om dette i selvangivelsen. Slike opplysninger vil kunne være avgjørende for skattekontorets mulighet til å beregne riktig skatt. Dessuten vil man redusere muligheten for å bli ilagt eventuell tilleggsskatt.



Les mer: Astronomiske beløp gjemt i skatteparadiser (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.