- Det ble en kamp mot alle, og det ble en kamp mot oss selv og vår evne til å drive kosttilpasning i denne turbulensen.

Industrigründer Bjørn Rygg husker finanskrisen godt. Han leder det Stavanger-baserte industrikonsernte BRI, som ble hardt rammet da finanskrisen traff.

- Vi så ikke finanskrisen komme, og heller ikke at finansnæringen skulle bli så redde som de ble. Vi hadde en fart på 220 kilometer i timen og all likviditeten var i arbeid - nesten uten likviditetsbuffer. Vi får alltid tak i stålleveranser, men plutselig ble pengeleverandørene veldig nervøse, og mye mer nervøse enn oss selv. Vi visste jo hva vi holdt på med og hvordan vi skulle ri av stormen, sier han.

Syv punkter
NHH-professor Lasse B. Lien og stipendiat Eirik Sjåholm Knudsen har gjort en omfattende undersøkelse blant 5.000 norske bedrifter, om hvordan bedriftene ble rammet da finanskrisen traff høsten 2008.

Blant de 5000 bedriftene opplevde 68 prosent redusert etterspørsel, mens 23,2 prosent opplevde problemer med kredittilgang. 30 prosent av selskapene opplevde å bli alvorlig rammet av finanskrisen. Da kunne Lien og Knudsen også finne ut av hva som var typisk for bedriftene som ble hardest rammet, og kom frem til en rekke sårbarhetsegenskaper:

  • Salg av varige goder. Det er enklere å utsette kjøp av varige goder enn kjøp av for eksempel tjenester, samtidig som at varige goder i større grad enn andre kjøp er kredittfinansiert.
  • Mange konkurrenter. Hard konkurranse allerede før krisen skaper lavere marginer, og ytterligere priskutt når krisen rammer slår hardt inn på lønnsomheten.
  • Dyre produkter med høy kvalitet konkurrerer med billigere produkter med lavere kvalitet. Krise medfører at kundenes betalingsvilje for kvalitet avtar, som gjør at de dyrere produktene blir særlig hardt rammet ettersom etterspørselen vris mot billigere substitutter.
  • Høy gjeld i forhold til bransjesnittet. Egenfinansieringsevnen er svakere på grunn av høyere løpende forpliktelser knyttet til gjeldsbetjening.
  • Selskapet er stort. Mindre selskaper er mer fleksible enn store selskaper, og derfor raskere tilpasser seg de endrede omgivelsene.
  • Lav lønnsomhet før krisen.
  • Høy vekst før krisen. Kundene som kommer sent inn i dette markedet er i en boom og forsvinner ofte når de gode tidene er over. Vekstbedrifter rammes også av stram likviditet.

Mange som skulle overleve
Bjørn Rygg kjenner seg godt igjen i punktene:

- At det var stor konkurranse i markedet gjorde at det var mange som skulle overleve, sier han.

Kunnskap om disse sammenhengene er viktig, da det gjør det mulig for ledere, investorer og kreditorer å evaluere hvor sårbare ulike firmaer er for resesjoner og økonomiske sjokk, ifølge Lien og Knudsen.

 

Etterspørselssvikt kan også ha endel positive effekter ved seg, fordi ledig kapasitet reduserer alternativkostnaden ved for eksempel trening av ansatte og organisasjonsutvikling.

- Samtidig har kredittproblemer bare negative effekter, for eksempel ved at det gjør det vanskeligere å opprettholde investeringer i ny kunnskap som FOU og innovasjon. Så den optimale krisen er en liten etterspørselskrise, uten kredittproblemer, sier Knudsen til DN.no, og legger til:

- Dersom man har en konsulent som kjører for full maskin hele uken og fakturerer for 2000 kroner timen er han veldig dyr å sende på kurs, men sitter han på Facebook noen timer hver dag blir det derimot veldig billig, sier han.

Vil aldri komme dit igjen
Industrigründer Rygg mener finanskrisen har gjort selskapet enda bedre rustet, og tror ikke at bedriften vil rammes like hardt om krisen treffer igjen.

- Vi vil aldri komme i den situasjonen igjen. Dersom en pengeleverandør får panikk i fremtiden kommer vi til å greie oss uansett. Vi mistet faktisk ikke så mye omsetning, og det var en stresstest for eget system. Vi hadde også vekst i deler av bedriften. Har man evne til å tenke markedsdifferensiert er det en like sentral overlevelsesdriver som likviditetsreserver, sier Rygg.

Les også:

Vis alle stillinger

<b>Varsel om kraftig omslag: - Verste måned siden midten av 2009</b>

<b>Industriskvis</b>

<b>Har reddet 50 selskaper fra konkurs</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.