I neste fireårsperiode vil Høyre trappe ned formueskatten ved å heve bunnfradraget fra 870.000 kroner til 20 til 25 millioner kroner, og redusere satsen fra 1,1 til 0,5 prosent. Samtidig kan verdsettelsen av næringseiendom gradvis justeres opp mot nivået på andre investeringer.

Høyre-leder Erna Solberg understreker at det er uaktuelt å snakke om eiendomsskatt og boligskatt for å kompensere for det samlede skattekuttet på omlag 12 milliarder kroner.

- Hvertfall ikke for vanlige folk, understreker Solberg overfor DN.no.

Det får økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo (UiO) til å reagere.

- De fleste samfunnsøkonomer vil mene at det å kutte formuesskatten gradvis og heller få en hardere beskatning av eiendom er en fornuftig vei å gå. Høyres forslag vil imidlertid fortsatt vri investeringene til den enkelte nordmann over mot flere hytter og hus, i stedet for at de heller setter pengene i arbeid som kan bidra til økt sysselsetting og verdiskapning, sier Ulltveit-Moe til DN.no.

-Det er åpenbart en klar svakhet ved Høyres forslag, men det er en populær svakhet for å si det slik, sier hun.

Professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole.
Professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole. (Foto: Solum, Stian Lysberg)

- Burde eliminert skjevhetene
Professor Guttorm Schjelderup ved Norges Handelshøyskole (NHH) mener på sin side det er positivt at Høyre endelig er konkrete når de snakker om hvordan de vil endre formuesbeskatningen.

Han er imidlertid overraske over at partiet ønsker et så stort bunnfradrag kombinert med mer enn en halvering av satsen.

- Ideelt sett burde Høyre eliminert skjevhetene i verdsettelsesreglene slik at man ikke skattefavoriserer noen typer investering. En slik reform koster ingenting og har kun en oppside. Den bedrer vekstevnen i norsk økonomi, sier Schjelderup til DN.no.

99 prosent
Dersom Høyre og Solberg får det som de vil, vil rundt 99 prosent av de som betaler formuesskatt i dag slippe dette i fremtiden. Schjelderup påpeker at Høyres forslag går langt i å gi lettelser.

- Ordningen er slik sett dyr, spesielt dersom man tar inn over seg at de med ligningsformue under 10 millioner kroner utgjorde 98 prosent av de som betalte formuesskatt i 2011.

Ulltveit-Moe ved UiO viser til at en nedtrapping av formueskatten handler om politiske prioriteringer.

- Men formuesskatten slik den nå er utformet er ikke heldig. For det første diskriminerer den investeringer i både bolig- og næringseiendom fremfor andre investeringer. For det andre skaper den problemer for kapitalakkumulering i mindre foretak og tvinger dem til å ta ut ubytter som ellers skulle vært brukt til å investere i vekst i bedriftene, mener Ulltveit-Moe.

- Jeg ville foretrukket andre former for skatter for å skaffe den samme inntekten, sier hun.

Les også:
<b>Slik skal Erna fjerne formuesskatten helt </b>
Lover kraftig kutt i formuesskatten hvis hun blir statsminister

Les mer:
<b>- Formuesskatten ville kostet Fredriksen 1,5 millioner i døgnet</b>
Formuesskatten har kostet de rike 1.200 milliarder
Hagen vil ha egen «rikingskatt»: - Egentlig en skattelette på 14 millarder
Formuesskatt betyr lite for investeringsevne
- Hadde vært en fordel (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.