I en større undersøkelse utført av analyseselskapet Company Pulse oppgir medarbeiderne at 17 prosent av møtetiden er lite hensiktsmessig bruk av arbeidstiden.

I undersøkelsen, som DN omtalte mandag, fremkom det også at ledere bruker mer enn halve arbeidstiden på møter.

Basert på undersøkelsen, har Terje Strøm i utredningsbyrået NyAnalyse gjort en beregning av hvor mye den lite hensiktsmessig møtetiden virkelig koster. 11,3 milliarder kroner mener han at de unyttige ledermøtene koster bedriftene og statsbudsjettet hvert år.

BAKGRUNN: – Kutt ned på unødvendige møter

– Det er sløsing av viktig tid, som går utover enten kvalitet på tjenester, verdiskaping eller oppfølging av de ansatte. En slik innsparing kunne finansiert rundt 18.000 årsverk hvert år innen utdanning, forskning eller  eldreomsorg. Så kutt møtene og frigjør ressurser til tjenester og verdiskaping.

11 milliarder kroner er ifølge Strøm sannsynligvis en underrapportering, siden få vil innrømme at de går i unyttige møter.

Kostnadene med unyttige møter fordeler seg på 2,5 milliarder kroner i det offentlige og 8,8 milliarder i det private.

Regnestykket er basert på SSBs gjennomsnittlige lederlønninger på 725.000 kroner i det private og 660.000 kroner i det offentlige.

– Den enkleste muligheten til å effektivisere offentlig ledelse kan være å  kutte ned på antall interne møter. Færre personer i møtene og  kortere møter.

– Det er vel ikke så enkelt å bare kutte ned på lange møter?

– Det vet lederne best selv. Når 17 prosent oppgir at møtetiden er lite hensiktsmessig, må de være strengere på hvilke møter de går i og hvor lenge de sitter der.

Møtemønster

Jan Kristian Karlsen i Company Pulse uttalte til DN tidligere denne uken at mange ledere har låst seg til et mønster som ikke er hensiktsmessig. Lederne vet heller ikke hvordan de kan komme seg ut av mønsteret.

 – Mange ledere har en arbeidsdag på 10 timer eller mer. I denne kategorien finnes flest som er på etterskudd.

Sjeføkonom Strøm mener at årsaken til at møtene haler ut kan ligge i den norske ledermodellen:

– Kan det være slik at den norske ledermodellen er blitt for konsensus-preget, at alle skal bli hørt om alle beslutninger?

Strøm stiller også spørsmål ved om det er stadige maktkamper mellom ledere og fagpersoner som stjeler tid fra arbeidsoppgavene.

– I større virksomheter er det ofte maktkamper mellom ledere og fagmiljøer. Mye av møtetiden internt brukes på å passe på hverandre i stedet for å følge opp egne ansatte.

Påskemøte

På grunn av alle møtene før påskeferien, tror han at ledere må sitte i hus- og hytteveggen for å jobber inn igjen det tapte.

– Konsekvensen av møtene på jobben er at arbeidsoppgavene må gjøres hjemme. Dermed kan jeg slå fast at dårlig møtekultur også går utover familien til norske lederne, sier Strøm.

Strøm tror at ny teknologi og muligheter for hjemmearbeid legger mer til rette for at ledere har møter på jobben, og gjør jobben hjemme.

– Tidligere ble jobben avsluttet klokken fem. Det er ikke mulig lenger nå som medarbeiderne benytter hjemmekontoret og leser e-post på telefonen og nettbrett.

Familien får svi

Selv  om teknologien gjør det mulig å spise middag med familien om ettermiddagen og følge opp barna om kvelden, så er det ikke tvil om hvem som blir skadelidende når jobbmøtene haler ut:

– Den negative bieffekten av nye og smartere løsninger, er at det går utover familien til lederne, sier Strøm.

Strøm får støtte fra Jan Kristian Karlsen i rådgivningsselskapet Company Pulse som jobber med analysere arbeidsmetoder i flere ulike virksomheter.

– Høyt tidsbruk til møter er en betydelig årsak til at arbeidsdager blir lange, og at medarbeidere kommer på etterskudd med arbeidsoppgaver, sier Karlsen.

LES OGSÅ:

Blar opp en milliard for Kjell & Co.

- Flere selskaper må gå konkurs

- Aldri en god dag å stenge markedet

Eboktrøbbel kan koste Apple en milliard dollar  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.