«Vi skal ha et større arrangement hvor våre kunder kan komme, kan vi inkludere en middag da?»

«Er det greit å servere vin til maten? Kommer det an på hvor dyr vinen er?»

«Kan en av våre leverandører sponse en middag hvor også kunder av oss kommer?»

«Hvor dyr må en gave være før jeg ikke kan ta den imot?»

Slike spørsmål får NHO av sine medlemsbedrifter, ifølge avdelingsdirektør for næringsjus i NHO, Ingebjørg Harto. Hun sier det ikke er enkelt å gi svar.

– Vi mener at man fra myndighetshold må gi sterkere føringer på hva som er «innenfor og utenfor», sier hun.

NHO sendte et brev til Justis- og beredskapsdepartementet like etter regjeringsskiftet i oktober ifjor, hvor organisasjonen ber departementet evaluere korrupsjonsloven. NHO ber også om tydeligere retningslinjer for hvordan bedrifter skal opptre.

– Det som kan fremstå som helt ordinær og grei relasjonsbygging, blir vi ofte bedt om bekreftelse på at det er helt greit, sier Harto.

Taust

I 2003 endret Norge straffeloven og innførte det som da ble kalt «verdens strengeste antikorrupsjonslovgivning». Det var da flommen av henvendelser fra bedrifter til NHO begynte. Fortsatt er mange bedrifter redde for å bryte loven når de skal betale for eller motta middager og gaver.

I slutten av august skal saken mot en Ruter-ansatt opp i Høyesterett, der lovligheten av å motta middager av en underleverandør for en samlet sum på 4739 kroner skal vurderes i sin tredje rettsinstans.

– Det er ti år siden loven kom. Er den for vanskelig å forholde seg til for norske bedrifter? Har den hatt ønsket effekt når det gjelder adferdsendring? Er det utviklingstrekk i andre land som ikke dekkes godt nok i vårt regelverk? Dette er spørsmål vi trenger svar på, mener Harto.

Hun sier NHO ikke har hørt fra departementet siden brevet ble sendt.

– Vi oppfatter det som taushet fra Justisdepartementet, sier hun.

Justisminister Anders Anundsen hadde ikke anledning til å kommentere saken igår. Kommunikasjonsrådgiver i departementet, Andreas Skjøld-Lorange, viser til at departementet holdt et møte med NHO om innholdet i brevet i vår.

Departementet ønsker ikke å gi noen vurdering av NHOs innspill på nåværende tidspunkt, men er «innstilt på å fortsette dialogen».

«Lite realistisk»

– Det er ikke tvil om at det er uklart hvor grensene går og at virksomhetene sliter med å forstå regleverket, sier Helge Kvamme, leder av granskningsavdelingen i Selmer. Han mener det er naturlig at det gjøres en revisjon av lovverket over ti år etter det ble innført for å se om det virker etter intensjonene.

– Myndighetene bør også kunne gi en klarere veiledning for næringslivet, det ser vi at andre lands myndigheter gjør, sier han.

NHO ønsker en veiledning i form av retningslinjer eller forskrift, med eksempler på problemstillinger bedrifter møter.

Henvendelsen fra NHO ble også gitt den forrige regjeringen i mars 2013. NHO hadde da et møte med daværende statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Pål Lønseth. Han mente den gang at det ikke var nødvendig å evaluere regelverket eller gi en veiledning.

I sin nye jobb som direktør for granskingsenheten i PricewaterhouseCoopers (PwC) sier Lønseth at han har stor forståelse for at en del bedrifter opplever korrupsjonslovgivningen som uklar. Han tror likevel at det hverken er praktisk eller realistisk å møte det med en slags brukermanual.

– Jeg tror at det alltid vil oppstå usikkerhet og tolkningsspørsmål, selv med et mer detaljert regelverk, sier han.

Egne regler

DN skrev tirsdag om at en Statoil-ansatt mottok goder på en oljekongress i New Zealand som brøt med Statoils eget etiske regelverk. Flere store norske selskaper som jobber mye internasjonalt har laget egne, omfattende etikkprogram for å møte utfordringene ulike nasjonale lovgivninger og kulturforståelser bringer med seg. DN har vært i kontakt med fem av Norges største selskaper om hvor grensene for korrupsjon går. Selskapene ble også spurt om de mener de norske korrupsjonsreglene er uklare eller vanskelige å tolke. Ingen av selskapene svarte konkret på dette. Internasjonale selskaper forholder seg som regel til ulike regler i det enkelte land.

Både selskapenes egne etikkprogram og norsk lovtekst åpner også for en stor grad av skjønn.

– Jeg syns ikke man skal ikke henge seg for mye opp i beløp og verdier, men en høy verdi vil i seg selv gi foranledning til å sette spørsmålstegn ved det man mottar, sier Lønseth.

Man må være bevisst på hva som ligger bak en invitasjon eller gave,

– Så lenge ikke intensjonen er fordekt syns jeg ikke man skal være bekymret for den sosiale kontakten. Det ville være trist dersom vi kom dit at man ikke kan ha kontakt, mener han.

Venter dom

I den såkalte Ruter-saken er det stor usikkerhet om det var greit at den Ruter-ansatte mottok tre middager for tilsammen 4739 kroner fra Volvo. Han ble dømt i Tingretten, frikjent i Lagmannsretten, og saken er nå anket til Høyesterett.

– Det er vanskelig å navigere i dette farvannet, det viser den såkalte Ruter-dommen, sier Harto i NHO.

– Saken viser at usikkerheten ikke er gunstig, men jeg tror at vi ville fått slike tilfeller uansett. Det er tolkningsspørsmål hvor grensene går, og påtalemyndigheten ville også prøve hvor grensene går i et mer detaljert regelverk, sier Pål Lønseth.

Les mer: Erna Solberg lei av godteri-spill

- Ikke færre bomstasjoner denne perioden

- Må våge å bruke penger (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.