For første gang i skandinavisk luftfartshistorie starter SAS i dag opp langdistanseflyvninger med en ren businessklasse. Og det fra Stavanger til Houston. Tirsdag ble flyet testet og det innleide kabinpersonellet drillet i SAS-rutinene.

– Har dere nok champagne?

– Nok champagne? Det er nok. Vi har masse flasker. Det er jo «business class», fastslår Catharina Friberg i SAS, idet hun drar ut skuffer med vin og kurver med sprit.

SPRUDLENDE. Serveringstrallene til SAS er fylt med dyr champagne. Alle passasjerene får servering før avgang.
SPRUDLENDE. Serveringstrallene til SAS er fylt med dyr champagne. Alle passasjerene får servering før avgang. (Foto: GORM K GAARE)
Den nye langdistansesatsingen til SAS er allerede ferdig pakket med drikkevarer og klar for første flight.

– Hva med en gin tonic?

– Selvfølgelig. Men skal det ikke heller være en «SASmopolitan»? spør Friberg, og drar frem en annen skuff i flyets «galley».

Et vanlig fly

En tur-retur reise 22. oktober med retur den påfølgende uken begynner på 22.818 kroner.

Fra utsiden ser flyet i utgangspunktet ut som hvilket som helst SAS-fly. Det er av typen Boeing 737, som SAS bruker på storparten av produksjonen. Men innvendig er det noe helt annet.

DYR MAT. SAS byr på full servering ombord. Billettene koster rundt 11.300 kroner hver vei.
DYR MAT. SAS byr på full servering ombord. Billettene koster rundt 11.300 kroner hver vei. (Foto: GORM K GAARE)
– Her har vi 44 business-seter, sier Catharina Friberg og går nedover den romslige midtgangen på flyet.

Friberg jobber med serviceproduktene på SAS’ langruter og skal være med som instruktør på den første flighten til Houston. Flyet har fire romslige seter i bredden, og ingen turistklasse.

– Produktet vi skal gi på denne ruten skal være det samme som vi tilbyr på våre andre langdistanseruter. Men det blir litt annerledes også, ettersom vi bare har én midtgang her, forteller Friberg.

SAS-farger

Flyet kom opp til Stavanger fra sveitsiske Basel søndag. Det ble lakkert i England, og hele interiøret er trukket om slik at flyet skal fremstå som et SAS-produkt.

– Hun er en streng lærer, sier Andreas Haugaard, som er del av Privatair-crewet som nå skal jobbe for SAS.

SAS krever at Privatair alltid har minst én skandinavisk talende kabinansatt med. Svenske Haugaard har jobbet 12 år for Privatair, og har også tidligere fløyet til Houston med det samme konseptet for KLM.

UTHVILT. Boeing 737-flyet fra Privatair har 44 ­ligge­stoler ombord.Alle foto: Gorm K. Gaare
UTHVILT. Boeing 737-flyet fra Privatair har 44 ­ligge­stoler ombord.Alle foto: Gorm K. Gaare (Foto: GORM K GAARE)
– Vi hadde svært mange skandinaviske passasjerer den gangen også, forteller Haugaard.

Konseptet å fly et fly med ren businessklasse er velprøvd.

– Vi startet allerede i 1992 med dette tilbudet for Lufthansa mellom Düsseldorf og New York, forteller direktør Victor Grove i Privatair.

Privatair opererer også i dag to ruter med et lignende konsept for Lufthansa mellom Frankfurt og indiske Pune, samt Frankfurt og Dammam i Saudi-Arabia. Også British Airways opererer et fly med ren businessklasse mellom London og New York.

Alternativ bruk

Kommersiell direktør i SAS, Eivind Roald, er trygg på at ruten lykkes, og at SAS skal tjene penger på den.

– Vi trenger ikke en veldig høy kabinfaktor, sier Roald, som sier at kan det bli flere langdistanseruter, hvis denne ruten lykkes.

– Det er opp til markedet nå å avgjøre, sier Roald.

Kontrakten med Privatair er på tre år, men skulle Houston-ruten mot all formodning ikke lykkes, vil SAS bruke flyet på andre distanser.

– Rent teoretisk er det mulig å sette inn dette flyet på andre steder, for eksempel New York eller hvor det måtte være, sier han.

KLM har frem til nå hatt store deler av forretningstrafikken fra Stavanger til Houston, og Roald legger ikke skjul på at dette er for å sikre fotfestet mot KLM på Vestlandet.

– KLM har vært aggressive de siste årene, konstaterer Roald, som har fått det nye langdistanseflyet oppkalt etter seg – nemlig «Eivind Viking».

– Det visste jeg faktisk ikke, hevder Roald.

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.