Næringsminister Monica Mæland (H) innkalte onsdag næringslivet til et lukket møte om sanksjonene som ble innført mot Russland.
Sanksjonene er en reaksjon på landets folkerettsstridige handlinger i Ukraina, og innebærer blant annet at det er forbudt å eksportere teknologi til bruk i dypvanns oljeleting og -produksjon, arktisk oljeleting og -produksjon eller i skiferoljeprosjekter i Russland. Russland har på sin side innført et omfattende importforbud mot vestlige produkter, inkludert norsk laks.
Avlyste møter
- Etter Russlands ulovlige anneksjon av Krim og Sevastopol har både Norge og andre land avlyst og utsatt noen politiske møter, opplyser statssekretær Bård Glad Pedersen i en melding til DN.
- Dette har vært en naturlig reaksjon på Russlands ulovlige anneksjon av Krim og destabilisering av Øst-Ukraina, fortsetter han.
Glad Pedersen opplyser at norske myndigheter imidlertid har kontakt med russiske myndigheter på «andre nivåer og i ulike formater».
- For Norge er det viktig å videreføre praktisk samarbeid og ikke minst folk-til-folksamarbeidet med Russland innenfor en rekke områder hvor vi har felles interesser, spesielt som naboland og kyststater til Polhavet.
Dette gjelder blant annet samarbeid om forvaltningen av fiskeriressursene i Barentshavet og miljøspørsmål i nordområdene, legger han til.
Møtes i Finnmark
Selv om politiske møter har blitt avlyst og utsatt, har utenriksministrene snakket med hverandre ved flere anledninger i forbindelse med internasjonale møter.
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har også takket ja til en invitasjon fra Børge Brende (H) om å delta i markeringen av 70-årsjubileet for frigjøringen av Øst-Finnmark den 25. oktober.
- Det er naturlig at den russiske utenriksministeren deltar under en slik viktig historisk markering, mener Glad Pedersen.
Russerne positive
Seniorforsker Indra Øverland ved NUPI leder instituttets forskningsgruppe på Russland, Eurasia og Arktis, samt NUPIs energiprogram.
Han mener Norges forhold til Russland ikke er «så dårlig» sammenlignet med andre land.
- Russerne er generelt positive til Norge. Norske myndigheter har i ganske lang tid systematisk forsøkt å bygge opp et tilltsforhold mellom Norge og Russland. I utgangspunktet har vi hatt et bedre forhold til landet enn eksempelvis Sverige og Danmark har, sier Øverland til DN.
Han mener russerne ser at Norge ikke er noen «pådriver» for sanksjonsordninger.
- Den norske kritikken mot Russlands behandling av Ukraina er ikke noe hardere eller mer aggressiv enn kritikken fra andre land, sier han og fortsetter:
- Nå skal jo Rosneft og Statoil bore sammen på tross av sanksjonene. Russerne er opptatt av å opprettholde samarbeidet.
Tror på samarbeid
Dermed vil det være mulig for Norge å gjenoppta handelsvirksomheten når sanksjonssituasjonen opphører, tror NUPI-forskeren.
- Hvis situasjonen roer seg, vil jeg tro at vi kan komme tilbake til det på sikt. Det er det russerne selv ønsker.
Fordi Norge sannsynligvis vil følge vestlig konsensus, avhenger handelsforholdet til Russland av hva som skjer i Ukraina og hvordan Vesten forholder seg til det.
- Den forrige regjeringen hadde en god dialog med russerne, og nåværende regjering hadde intensjon om å fortsette med det samme. Men så har de blitt skviset av alt som har skjedd. Det har satt dem i en vanskelig situasjon. På grunn av dette har det vært vanskelig for Børge Brende å følge opp den russlandsvennlige linjen, tror Øverland.
At Norges dialog med Russland foregår på «andre nivåer og formater», er ikke nødvendigvis negativt.
- Møter mellom statsministre, presidenter og andre på et høyere nivå er uansett ofte symbolske. Man kan greie å fortsette dialogen en god stund uten disse møtene.
Mykere tone
NUPI-forskeren mener det er viktig for Norge å holde på den positive dialogen man har hatt.
- Økonomisk er jeg ikke sikker på at det er så viktig. Boikotten fører til at en del handelsbånd blir brutt, men vi har råd til det i motsetning til mange andre land. I tillegg har varene våre andre markeder og vil nå Russland etter hvert uansett, tror han.
Øverland er overrasket over hvor fort tonen er blitt mykere.
- På vestlig side er man allerede blitt mindre opptatt av å straffe og mer opptatt av å løse. Og mer bekymret for egeninteresser - det er nesten forbausende hvor fort det har gått. Når det oppstår et så voldsomt sinne som det gjorde i forbindelse med nedskytningen av det Malaysiske flyet skulle man tro at det ville vare litt lenger.
Årsaken kan være at konsekvensene kan være en økonomisk kollaps, påpeker han.
- Ukraina går nå inn en dramatisk økonomisk kollaps, Europa kan gå i resesjon igjen. Det er piler som peker i den retningen. Det virker ikke som de vestlige landene har vilje eller ønske til å betale for å redde Ukraina. Den økonomiske kollapsen og borgerkrigen kan også føre til interne politiske stridigheter i Ukraina.
LES OGSÅ:
Russland stenger McDonald’s-restauranter i Moskva
Oppdrettslaks har fått giftig stoff i fiskefôret(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.