Statskog vil starte gruvedrift i det midlertidig vernede Raudfjellet i Snåsa kommune i Nord-Trøndelag. Miljødirektoratet vil at det 12 kvadratkilometer store området skal få varig vern som en del av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark.
Dragkampen om det mineralrike fjellet ved grensen til nasjonalparken må avgjøres av regjeringen i løpet av høsten. Allerede 17. desember utløper en såkalt rikspolitisk bestemmelse, som ble vedtatt i 2004 og som sikret vern av området i ti år mens det ble undersøkt om forekomstene av blant annet serpentin, magnesitt, kvarts og kleber er drivverdige.
Statskog er grunneier og har søkt Direktoratet for mineralforvaltning om først å starte et dagbrudd og senere underjordisk drift.
Antatt drivverdig
Konklusjonen om at mineralforekomstene er drivverdige bygger på vurderinger fra Direktoratet for mineralforvaltning og Innovasjon Norge.
Miljødirektoratet stiller seg noe tvilende til dette, blant annet fordi det må bygges vei og kraftledninger inn i området. Raudfjellet ligger ved innsjøen Grøningen, 4-5 kilometer fra svenskegrensen. Foreløpig har Statskog ikke inngått avtaler med noe industriselskap om utvinning av mineralene.
Miljødirektoratet har nylig skrevet en faglig tilråding til Klima- og miljødepartementet (KLD) om den videre status for Raudfjellet etter at det midlertidige vernet utløper 17. desember. Primært går Miljødirektoratet inn for at Raudfjellet innlemmes i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Sekundært tilrår direktoratet en forlengelse av nåværende vernestatus i maksimum fem år «i påvente av at det foreligger en industriell partner som vil investere i driften.»
Jerv, bjørn og gaupe
Miljødirektoratet peker på at formålet med vernet av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende naturområde som i det vesentlige er urørt av større tekniske inngrep. Dette er et av de få områdene i Norge med faste bestander både av jerv, bjørn og gaupe.
Bergverksdrift i Raudfjellet vil etter Miljødirektoratets mening få store konsekvenser for omkringliggende områder i form av støy, motorferdsel og ødeleggelse av landskapet. Direktoratet peker blant annet på at den planlagte veien for å frakte malm ned til Jørstad ved Snåsavatnet vil medføre betydelig anleggstrafikk og i praksis dele i to dette landskapet, som er et av Norges største gjenværende sammenhengende villmarksområder. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.