På Brynseng i Oslo møter DN flere drosjeeiere som er oppgitt over den nye utfordreren Uber som onsdag lanserte sin tjeneste i Norge.

– Er det mye snakk om dette i bransjen?

– Det er uro rundt det. Dokumentasjonskravet til oss er stort, og så skal det komme noen som skal kjøre svart. Er det ikke dette vi har prøvd å rydde opp i i 30 år? sier drosjeeier Inger Brenden.

– Det er ulovlig virksomhet, så vidt jeg vet. Det er å rygge baklengs inn i fremtiden. Vi er løyvepliktige og underlagt regler og lover, men så skal vi undergraves av et slikt system, sier kollega Trond Ellingsvold.

Drosjeeierne sier de ikke frykter for konkurransen.

– Mange er urolige for næringsgrunnlaget. Vi er ikke redde for konkurranse, men vi trenger riktig konkurranse med seriøse aktører, sier Brenden.

Vil åpne

Onsdag sa statssekretær Bård Hoksrud (Frp) i Samferdselsdepartementet til DN at Ubers etablering i Oslo er ulovlig med dagens regelverk. Men Uber får også støtte.

En av støttespillerne er ­Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), som synes den tidligere Fpu-lederen er lite liberalistisk.

– Hoksrud er i beste fall defensiv. Vi ønsker Uber og andre aktører hjertelig velkommen til Norge, sier formann Atle Simonsen i FpU.

Han mener det er regelverket det er noe feil med, ikke Uber og andre utfordrere til taxinæringen.

– Hoksrud burde ta imot Uber med åpne armer og lage et regelverk som gjør at de kan etablere seg, mener Simonsen.

FpUs standpunkt er at tjenester som Uber har en langt mer moderne forretningsmodell enn dagens ordning. Bestilling og betaling håndteres av samme app på kundens telefon, man kan gi karakter på kvalitet og service etter hver enkelt tur og man kan følge med på om sjåføren følger den beste ruten og få et prisestimat.

– Vinnerne med et deregulert marked med Uber er forbrukerne. Taxikø vil bli et fremmedord, sier Simonsen.

Føler seg utrygge

Forbrukerrådet gir indirekte støtte til Uber, ved å peke på problemer med den eksisterende taxiordningen i Oslo.

– 20 prosent oppgir at de føler seg utrygge når de kjører taxi. Det er ikke lett for kundene å gi tilbakemelding om slikt til drosjeeierne, og mange drosjeeiere er for useriøse til å gi en god behandling av forbrukerne, sier Anne Haabeth Rygg, fagdirektør for samferdsel i Forbrukerrådet.

Hun ser en betydelig fremvekst av bedrifter som Uber, som utnytter såkalt delingsøkonomi, i Europa. Delingsøkonomi er virksomhet hvor privatpersoner bruker egen tid og egne eiendeler til å tilby tjenester.

– Dagens ordning og krav er fra hestedrosjenes tid. Løyvesystemet må bort og erstattes av et system hvor drosjesentralene har ansvaret, ikke løyvehaverne. Systemet må beskytte kundene, sier Rygg.

Hun mener Samferdselsdepartementet er for strenge i denne saken.

– Det at det ikke finnes en lov som gjør en ny tjeneste lovlig, betyr ikke at man skal avvise den blankt som ulovlig, sier Rygg.

Nye regler kommer

Samferdselsdepartementet er allerede i gang med å revidere yrkestransportlovgivningen i Norge.

– Vi setter pris på disse synspunktene. Vi har jo ikke forbudt Uber spesifikt å etablere seg i Norge, men vi gjør oppmerksom på gjeldende regler, sier Bård Hoksrud.

Han utelukker ikke at Uber i fremtiden kan drive lovlig i Norge.

– Det er helt klart på høy tid å modernisere regelverket, og vi jobber med å revidere det nå, men det er et arbeid som tar tid. Det er ikke utenkelig at nye forretningsmodeller kan få plass i det nye regelverket, men det er for tidlig å si, sier Hoksrud.

– Er det aktuelt med dispensasjon til en prøvetid for Uber?

– Vi må endre reglene før vi kan gi dispensasjon, sier Hoksrud.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.