Toppledere ble bønder på heltid

En rød industriport fra Hörmann går opp på tunet på Sande Gård, og til syne kommer en enorm, grønn doning, en John Deere 6210 R.

– Den har tre datamaskiner, her har man kontroll på alt, forteller ekssjefen for verftsgiganten Bergen Group, Pål Engebretsen (60). Han gliser bredt.

Ved siden av traktoren står en toppmoderne åkersprøyte.

– Den er også full av elektronikk. Om jeg kommer borti et område med den ene bommen hvor jeg har sprøytet før, sprøyter den ikke der, fortsetter Engebretsen.

– Pål er ikke helt god, og veldig mye guttunge når det kommer til sånne ting, skyter samboer Berit Kjeldsberg inn. Hun er tidligere sjef for kaffe- og eiendomskonsernet R. Kjeldsberg i Trondheim.

– Jeg har ansvaret for maskinene og det som skjer ute på åkrene. Berit har ansvaret for hestene og stallen. Men hun håndterer traktor som bare det, og i høst kjørte hun også til mølla med 20 tonn korn i hengeren, sier Engebretsen.

– Jeg var litt spent første gang, men det gikk fint det, sier Kjeldsberg.

– Berit har også ansvaret for kjøkkenet og maten. Det er viktig når man bor på en gård. Når det står på som verst må maten være klar når vi kan ta en pause. Det vil si, hun må ofte komme med mat inn i treskeren eller traktoren om det haster å få gjort onna, sier Engebretsen.

– Og det gjør du?

– Ja, det gjør jeg. Det var en liten omstilling i starten, og jeg har svelget noen små kameler, men nå går det helt fint. Det er fantastisk å kunne få bo og leve sånn, sier Kjeldsberg.

For drøyt fem år siden satt de to på hver sitt sjefskontor. Han ledet verftsgiganten Bergen Group. Hun var sjef for R. Kjeldsberg-konsernet som talte rundt 60 personer.

«Litt for skummelt»

I juni 2011 gikk Engebretsen på dagen, sammen med styreleder, etter en uenighet med eierne. Få måneder etter forsvant også samboeren ut av sitt kontor.

– Jeg ga bare beskjed om at jeg sluttet, jeg spurte ingen om lov, sier Kjeldsberg, som hadde ledet omstillingen av Kjeldsberg-konsernet fra å være et kaffebrenneri med økonomiske utfordringer, til å bli et stort og lønnsomt eiendoms- og kaffekonsern.

– Det ble litt for krevende. Firmaet vokste kraftig, og verdiene økte fort. Det var mye å passe på i forhold til min kompetanse, og det ble litt for skummelt. Jeg ble engstelig av det, sier Kjeldsberg, som ledet familieselskapet i ti år.

Da hun sa opp hadde hun og Pål vært kjærester i rundt fire år, og bodde i en helt ny toppleilighet i Trondheim sentrum. Denne, og hyttene deres på Røros og Hitra, solgte de, og kjøpte seg i stedet et gårdsbruk på Tolvsrød i Tønsberg. For cirka 17 millioner kroner fikk de rundt 500 mål med egeneide korn­åkrer, moderne stall- og driftsbygning, ridehus, jaktrett, bjørkeallé, bolighus fra 1830 og kårbolig. Totalt 3500 kvadrat­meter med bygningsmasse.

– Da vi kom over bakketoppen her bestemte vi oss for at her ville vi bo. Ei uke etterpå var gården vår, forteller Kjeldsberg.

Ingen av dem hadde noe forhold til området, eller erfaring med moderne jordbruk. Men begge gikk med en drøm om å bli gårdbrukere. Før Tolvsrød-muligheten bød seg, lette de aktivt etter gårdsbruk til salgs.

– Vi fant et i Østerdalen på nett som vi kjørte ned for å se på. På vei nedover utbrøt Berit: «Den må være glad i granskog den som ønsker å bo her». Det ble så vi snudde ved porten, fortsetter Engebretsen.

Bonde på heltid

Etter ankomsten til Sande gård har Kjeldsberg skaffet seg sin egen hest, oldenburgeren Ariel på ti år. 57 år gammel hoppet hun for første gang over et hinder, på hesteryggen. Siden er det blitt mange flere – og noen fall.

– Jeg har hoppet 1,10, forteller 60-åringen, før hun setter fart på hesten og galopperer over gårdstunet.

De to første årene hadde samboerparet med seg den tidligere eieren som mentor. Fra og med ifjor har de gjort det meste selv, men naboene har ifølge gårdsfolket tatt imot dem med åpne armer.

– Vi var ikke før kommet hit før vi ble invitert med i en dyrkningsgruppe. Vi har fått veldig stor respekt for hvordan norsk landbruk drives, i alle fall slik det drives her, forteller Engebretsen.

De store investeringene i maskiner, utstyr og hus gjør at totalkostnadene på gårdsprosjektet er kommet opp i rundt 22–23 millioner kroner, ifølge Engebretsen, som har fornyet så å si alt av maskinelt utstyr. I høst kom også en ny toppmoderne skurtresker til Sande gård, som teller rundt 1000 mål, inkludert leid areal.

– Vi er privilegerte som kan gjøre dette, vi må innrømme det, sier Kjeldsberg mens hun dekker lunsjbord med ferskt, egenbakt brød.

– Det er «gammel moro» som har finansiert prosjektet for oss så langt. Vi har lagt oss opp endel penger som vi nå bruker. Men gårdsdriften går bedre og bedre. Og verdien på investeringen ser vi ikke før vi eventuelt selger gården, slår Engebretsen fast.

– Jeg definerer meg selv som bonde. Jeg har kun et styreverv i dag, det er i R. Kjeldsberg (familieselskapet, red.anm.), sier Kjeldsberg.

– Jeg er vel ikke helt der, og har endel styreverv, men jeg gjør det meste selv på jordene i onnene, sier Engebretsen.

Feriefølelse

De to har innredet en av stuene til kontor, og herfra fører samboerparet selv gårdsregn­skapet og skjøtter andre opp­gaver.

– Etter Bergen Group-exiten var det noen headhuntingsfirmaer som var på meg, men noen ny fast lederjobb er uaktuelt, sier Engebretsen som ifølge seg selv serverer sin jevngamle samboer frokost så å si hver dag, før Berit går ut i stallen for å fôre, stelle, og slippe ut de 11 hestene som står der. Ti av dem leier stallplass. Disse fôrer Berit tre ganger om dag, mens eierne selv tar kveldsstellet.

– Arbeidsdagen er den samme enten det er ukedag eller helg. Det vil si, jeg står opp en halvtime senere i helgen, 07.45, da spiser vi frokost etter at jeg har vært hos hestene. Men det gjør ikke noe om det er mye jobb. Jeg har en form for feriefølelse hele tiden mens vi er her, sier Kjeldsberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Paret på Tolvsrød har to barn hver, fra tidligere ekteskap, men håpet om at noen av dem vil ta over gården, er ikke veldig stort.

– Målet vårt er at gården skal være i bedre forfatning når vi en gang overleverer den til andre, enn da vi tok over. Men her skal vi bli lenge. Det å stå opp tidlig om morgenen og sette seg på en traktor, er fantastisk for en guttunge, sier Engebretsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Les hele avisen her.