Den åpne høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité onsdag avdekket likevel forhold som både næringsminister Monica Mæland (H) og komiteens leder Martin Kolberg (Ap) mener bør føre til en eller annen form for endring av hvordan staten utøver sin eierskapspolitikk.
– Høringen har vist oss hvor utrolig vanskelig det er å være minoritetseier i denne type land og samtidig unngå korrupsjon, sier Kolberg til NTB.
Men om dette problemet bør føre til ny eierskapspolitikk, er han usikker på:
– Det er for tidlig å si hvilke faktiske konklusjoner vi kan trekke. Men det viktigste er at vi får en økt samfunnsmessig og politisk bevissthet. Jeg tror at Næringsdepartementet over tid har utviklet en dialog med de statlig eide selskapene der man aksepterer en for tilbakelent holdning. En sterkere bevisstgjøring om at det skal vises nulltoleranse overfor korrupsjon, må til, lød Kolbergs oppsummering etter høringen.
Har status som vitne
Delvis statseide Telenor eier 33 prosent av aksjene i VimpelCom, som betalte 600 millioner kroner til enkeltmannsforetaket Takilant for å oppnå mobillisenser i Usbekistan. Saken etterforskes i USA, Nederland og Sveits. Telenor har status som vitne.
Næringsministeren er enig i at staten kan gjøre en bedre jobb som eier, men hun vil ikke endre reglene:
– Jeg ser ikke noe umiddelbart behov for å endre eierskapspolitikken, men jeg tror vår eierskapsutøvelse hele tiden må være i bevegelse. Vi må bli bedre, og selskapene må bli bedre, sier hun til NTB.
Tidligere næringsminister Trond Giske (Ap) sa under høringen at Telenor fikk en uheldig eierposisjon med mange milliarder investert i VimpelCom, men samtidig uten å kunne kontrollere selskapets kurs.
– Dette er en posisjon Telenor bør unngå å komme i, la han til.
Mæland understreker at et stort flertall på Stortinget har sluttet seg til at norske selskaper skal være aktive også i land som står kulturelt og politisk langt fra Norge. Men da som en del av en løsning – ikke som en del av et fortsatt problem.
– Våre holdninger til antikorrupsjon gjelder uansett om det er i Norge eller i land som står langt fra oss, men aktsomhetskravet står mye sterkere i slike land, sa hun under høringen.
På spørsmål fra NTB om hun fortsatt har tillit til Telenors ledelse, sier Mæland:
– Jeg har tillit til at styret jobber grundig med disse spørsmålene og tar dem på alvor.
Svar imponerte ikke
Verken Kolberg eller komitenestleder Abid Q. Raja fra Venstre var spesielt imponerte over svarene fra Telenors konsernsjef Jon Fredrik Baksaas og styreleder Svein Aaser i høringen onsdag.
Baksaas og Aaser viste på sin side til at Telenor har stilt spørsmål om overføringene når de er blitt kjent nå i ettertid. Svaret fra VimpelComs administrative ledelse har vært at overføringene ble vurdert og funnet i orden i henhold til amerikansk anti-korrupsjonslovgiving, en vurdering som høringen avdekket har skjedd gjennom et advokatfirma i USA.
– Det er merkelig at de ikke selv har gjort undersøkelser. Det som står igjen, er at de finansielle konsekvensene av å selge seg ut, i stor grad var styrende for hvordan de opptrådte, sier Kolberg til NTB.
Les også:
- Det må føles ganske revolusjonerende
Slik sjekker du personvernet på Facebook
- Dette vil få Norges Bank til å følge opp med et nytt rentekutt
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.