Det er havbruksorganisasjonen FHL som i dag melder at en foreløpig oversikt viser at oppdrettsnæringen brukte over 30.000 tonn hydrogenperoksid ifjor. Det er en firedobling fra 2013 og mer enn ti ganger mer enn i 2012 da næringen brukte 2538 tonn ifølge Folkehelseinstituttet.
Årsaken til den eksplosive økningen er at lakselusen i flere regioner har blitt resistent mot andre legemidler og at hydrogenperoksid er det eneste middelet som fortsatt virker i kampen for å holde lusemengdene nede på et nivå som ikke skader villaksen. Men det er samtidig dokumentert reistens mot hydrogenperoksid flere steder langs kysten.
En annen forklaring på økningen er at hydrogenpersoksid er effektivt mot den nye gjelleamøbesykdommen AGD som sprer seg langs kysten.
Hydrogenperoksid brytes ned ved fortynning og spaltes til vann og oksygen, men det har i det siste kommet flere bekymringsmeldinger fra særlig rekefiskere som frykter at den omfattende bruken av hydrogenperoksid tar livet av rekene.
(Artikkelen fortsetter under grafikken)
Skylder på myndighetene
Også bruken av såkalte kitinhemmere, stoffer som hindrer at lakselusen skifter skall, har økt kraftig. I 2011 ble det brukt 730 kilo aktiv substans av dette stoffet. I 2013 ble det brukt 4968 kilo - og ifjor økte bruken med 50 prosent til omtrent 7500 kilo, ifølge FHL.
Det er dokumentert at dette stoffet, som tilsettes fôret, kan lagres i sedimentene under oppdrettsanleggene og skade andre krepsdyr. Havforskningsinstituttet publiserte i 2013 en rapport som konkluderte med at omtrent 50 prosent av hummeryngelen som ble gitt fôr inneholdende små mengder kitihemmer (diflubenzuron) døde eller fikk deformiteter.
Lakseluskoordinator Kjetil Rykhus sier FHL har advart mot reistens mot legemidlene lenge.
- Etter vår mening har myndighetenes pålegg om å gjennomføre stadige og omfattende behandlinger, spesielt enkelte steder på våren, bidratt til å framskynde resistensutviklingen hos lusa. Det paradoksale er at forskningen viser at lus som enten kommer fra havet eller fra lakseanlegg, egentlig har relativt liten påvirkning på villaksbestandene sammenliknet med andre uheldige faktorer for villaksen, skriver Rykhus i meldingen fra FHL.
Vet for lite
Forskningsdirektør Karin Kroon Boxaspen ved Havforskningsinstituttet sier det ikke er helt uventet at legemiddelbruken øker gitt de store resistensutfordringene oppdrettsnæringen har.
- Men dette er absolutt ikke en ønsket utvikling. Vi bør jo så langt det er mulig unngå å bruke kjemiske midler, sier hun.
- Vet vi hvilke miljømessige konsekvenser økt bruk av hydrogenperoksid har?
- Vi har for vår del ingen forsøk med hydrogenperoksid. Miljøeffektene kunne helt klart vært undersøkt bedre, sier hun.
- Dramatisk
Hilde Opoku, talskvinne for De Grønne, mener tallene for legemiddelbruken er dramatiske.
- Mange steder er luseproblemet ute av kontroll og næringens mest utbredte mottiltak er å pøse på med miljøskadelige legemidler. Dette er en uholdbar situasjon som fiskeriministeren må rydde opp i, mener hun.
De Grønne vil stanse veksten i oppdrettsnæringen i minimum tre år for å få tid til å løse luseproblemene.
- Så lengde vi ikke får bukt med luseproblemet i åpne anlegg, så bør vi få på plass flere lukkede anlegg, mener Opoku.
Les også:
Pålegger oppdretterne å betale for rømt fisk
Krangler om rømt laks (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.