Fra å være på pallen i NHOs årlige Nærings-NM, har utviklingen for Sørlandet – og særlig for Kristiansand-regionen – bare gått én vei siden finanskrisen: nedover.

Før årets kåring lå regionen i gjennomsnitt for de siste ti årene på en sjetteplass. Ifjor endte Kristiansand-regionen, som ved siden av Kristiansand kommune inkluderer Vennesla, Iveland, Søgne, Songdalen, Birkenes og Lillesand, på 42. plass av landets 80 regioner. Det er etter distriktsregioner som både Valdres, Sogn, Vest-Finnmark, Hardanger og Gudbrandsdal.

Elendig vekst

Undersøkelsen viser at Kristiansand med nabokommuner særlig scorer dårlig på vekst og lønnsomhet. Av 80 regioner havner regionen helt nede på en 75. plass målt i vekst og på 71. plass i lønnsomhet.

Dette skjer samtidig som ­Kristiansand-området er på ­niendeplass når en måler antall arbeidsplasser som andel av befolkningen (ned fra sjetteplass) samt scorer høyt på nyetableringer med en åttendeplass (ned fra gjennomsnittlig fjerdeplass de siste ti årene).

– En byregion som Kristiansand venter jeg å finne høyt oppe på en slik kåring. Slik er det altså ikke. Regionen har knapt flere arbeidsplasser enn da det stoppet helt opp i 2008. Og den negative utviklingen omfatter hele Sørlandet, sier Knut Vareide ved Telemarksforskning.

Vareide er prosjektleder for NHOs Nærings-NM.

– Undersøkelsen viser at innflyttingen har økt til tross for at det går dårlig i næringslivet. Andelen av befolkningen som er sysselsatt, går dermed ned. Sørlandet er blant de aller svakeste landsdelene når vi måler endring i sysselsettingsandel siden 2008, sier han.

I undersøkelsen faller Mandal-regionen fra gjennomsnittlig 30. plass de siste ti årene til 54. plass, Arendal-regionen fra 39. til 63. plass og Lister-regionen fra 53. til 75. plass.

Lite nytenkning

Regiondirektør i NHO Agder, Siri Mathiesen, erkjenner at situasjonen på Sørlandet er alvorlig.

– Frem til 2008 lå Kristiansand-regionen helt der oppe og kriget med Rogaland. Det var enorm vekst i bygg/anlegg, god fart i industrien og få grå skyer. Med finanskrisen ble det krevende tider for eksportindustrien. Mange underleverandører, særlig i mekanisk industri, fikk problemer. Og etter 2009 har Sørlandet aldri klart å komme tilbake til gamle høyder, sier Mathiesen.

Hun understreker samtidig at den reelle verdiskapingen i regionen ikke kommer tydelig frem gjennom denne undersøkelsen.

– Vi har en stund gnaget på at vi ikke har klart å holde innovasjonstakten oppe. Vi har vært flinke til å forsterke og fornye oss der vi allerede er gode, men vi har ikke maktet å tenke helt nytt. Nå må vi ta inn over oss begredelighetens tall og løfte blikket. Og vi må gå sammen og sette tydelige felles mål for landsdelen. De er overhodet ikke tydelige i dag, mener Mathiesen.

Et tankekors

Anne Grete Ellingsen, administrerende direktør i næringsklyngen GCE Node med tungvektere som NOV, MHWirth, Cameron og MacGregor på laget, er enig i at landsdelen har mye å lære av å fremstå samlet. Hun mener Hordaland og Rogaland er eksempler til etterfølgelse. Hun mener også det er et tankekors at Agder, som er den regionen i Norge som eksporterer mest høyteknologi, scorer så dårlig i Nærings-NM.

Administrerende direktør Anne Grete Ellingsen i næringsklyngen GCE Node. Foto: Kjell Inge Sørteide
Administrerende direktør Anne Grete Ellingsen i næringsklyngen GCE Node. Foto: Kjell Inge Sørteide (Foto: Kjell Inge Søreide)
– Vi må innse at dersom vi tar bort Node-bedriftene, er veksten på Sørlandet svak. Vi har definitivt en jobb å gjøre for å få til vekst i andre bransjer, sier Ellingsen.

Jan Hestås, konsernsjef for entreprenørkonsernet Kruse Smith, synes det er vanskelig å forklare nedturen i sør.

– Men jeg har lurt på om vi har for lite mangfold i næringslivet her. Vi domineres av noen få store i en oljebransje som har løftet Sørlandet i en periode. Nå som det har stoppet opp der, har vi ikke et diversifisert nok næringsliv. Da blir vi sårbare, mener Hestås.

(Saken fortsetter under den interaktive grafikken)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.