– I «Blender» etterligner vi den virkelige verden ved hjelp av punkter, linjer og flater, forklarer Øystein Skauli (17), som viser til et 3D-program som brukes til å lage animasjoner og spill.

Interessen for dataspill gjorde Skauli nysgjerrig på hvordan den digitale verdenen i spillene var bygd opp. Etter mange år med prøving og feiling på gutterommet holder 17-åringen nå kurs i 3D-modellering for andre spillinteresserte i aldersgruppen 11–15 år. Et par foreldre har sneket seg med, men vanligvis får ikke voksne være med på Skaulis kurs. Da tar det ofte for lang tid.

– Det er lett å lære barn å 3D-modellere, selv om programmene vi bruker ofte er på engelsk. De eksperimenterer mer enn voksne og lærer raskt av feilene sine.

Tenker annerledes

Konsernsjef i Siemens, Anne Marit Panengstuen, mener nettopp denne generasjonens dataspillferdigheter er nøkkelen til å digitalisere industrien og styrke norsk konkurranseevne.

– De tenker på en helt annen måte, og har et helt annet forhold til grensen mellom hva som er virtuelt og hva som er virkelig. De stoler på den virtuelle verdenen, sier hun.

Panengstuen tror dataspilleres virtuelle romfølelse og evne til å visualisere modeller kan utnyttes for å øke produktiviteten i industrielle prosesser. Hun ser for seg at tiden som går fra en idé oppstår til den lanseres på markedet vil kunne reduseres drastisk.

– I dag lager disse ungdommene dataspill, i fremtiden vil de lage simuleringsmodeller og virtuelle prototyper for ulike produkter. Det er viktig å vise at ferdighetene en får av å bruke mye tid foran en skjerm også kan benyttes i industrien.

Norsk Industri støtter Panengstuen. Kommunikasjonsdirektør Finn Langeland understreker at industrien vil trenge stadig flere unge med gode ikt-kunnskaper i årene fremover.

– Datakyndig ungdom er fremtiden, sier han.

Øystein Skauli (17) (i midten) hjelper far og sønn, Bjarne og Jens Gram (11), med å konstruere en diamant i 3D-programmet «Blender».
Øystein Skauli (17) (i midten) hjelper far og sønn, Bjarne og Jens Gram (11), med å konstruere en diamant i 3D-programmet «Blender».
 

Må ikke styres av datamaskinen

På 3D-modelleringskurset tok Skauli utgangspunkt i en grå kube i et rutenett. To timer senere hadde de bygd nikantede diamanter som trillet rundt på grønt gress mot en blå himmel. Geometri i praksis, kaller Skauli det selv.

Kurset, arrangert i forbindelse med Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi) og Kartverkets årlige «hackaton» på Hønefoss, var rettet mot å motivere unge dataspillere til å ta spillinteressen et hakk videre. Seniorrådgiver i Difi, Heather Broomfield, er overbevist om at kompetansen de sitter på vil være viktig i fremtiden.

– Veldig mange unge får en interesse for ikt gjennom dataspill. Det gjelder bare å huke dem inn. Ungdommer må ikke la seg kontrollere av datamaskiner, men lære å kontrollere datamaskinene selv.

For Skauli var dataspilling en inngangsport til en mer avansert interesse for ikt generelt. Han opplever at terskelen for å gå fra spilling til spillutvikling er høy, men tror det vil kunne glede mange.

– Etterhvert får en ikke lyst til å spille lenger, det er mye mer givende å lage egne spill og digitale verdener.

«Useriøst rykte»

Dag Sjøberg, professor i informatikk ved Universitetet i Oslo, deler Panengstuens ønske om en satsing på ikt blant unge, men advarer mot å assosiere fagområdet med «gaming».

– Myten om at ikt er et leketøy for gutterommet, skremmer vekk mange jenter. Det gir også fagområdet et litt useriøst rykte, på tross av at hele samfunnet er avhengig av at vi har gode datasystemer som fungerer som de skal.

Sjøberg mener ikt må løftes frem som et seriøst fagområde på lik linje med matematikk og fysikk, og etterlyser kompetanseløft på alle nivåer. Han vil gjerne ha programmering inn i skolen.

– Det er et stort behov for doktorgradsstudenter innenfor ikt, og interessen for å fordype seg i faget vil nok øke om det anerkjennes som et seriøst alternativ til andre skolefag, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.