– Det er forskjell på å være slank og anorektisk, sier Sturla Henriksen.
Rederiforbundets sjef gjør opp status for shippingåret 2015 mens han vandrer langs Vågen i Bergen. Utviklingen har vært spesielt dramatisk for offshore serviceskipsvirksomheten. Det merkes godt i næringen siden over 40 prosent av flåten er knyttet til petroleumsaktiviteten i Norge og utlandet.
– Omslaget kom brått og kraftig og etter en lang, nærmest uavbrutt vekstperiode. Ingen så at dette skulle komme så raskt, så kraftig og mot et slikt globalt bakteppe, sier Henriksen.
Han ser ingen rask lysning for gjeldstyngede rederier som nå slåss med ryggen mot veggen:
– For størstedelen av næringen går det i nyanser fra grått til helsvart. Og dessverre tyder mye på at det verste ligger foran oss, sier Rederiforbundets administrerende direktør.
Vil overta
Obligasjonseierne i World Wide Supply (WWS) har mistet tålmodigheten og vil overta rederiet selv.
65,7 prosent av eierne i et obligasjonslån på 150 millioner dollar (rundt 1,3 milliarder kroner) vil sikre seg alle aksjene i Ulsteinvik-rederiet. De skal samles i et nyopprettet selskap, WWS Recovery as.
Obligasjonseierne mener det ikke gjenstår noe verdi i aksjene, men er villige til å betale mellom 8,75 og 15,3 millioner kroner for å komme opp i en eierandel på minimum 51 prosent. Grunnen er at de frykter at noen av verdiene i selskapet vil gå tapt ved en konkurs.
Styret i WWS konstaterer at det ikke har lykkes å komme til enighet om en «omforent løsning». At kreditorene overtar, er ifølge styret den beste løsningen for selskapets långivere. Det overlater avgjørelsen om å selge eller ei til aksjonærene.
Tidsetterslep
Nedturen i olje og gass gir redusert behov for offshore service-skip og borefartøyer overalt på kloden. Ledige ankerhåndteringsbåter og plattformforsyningsskip søker tilbake til Nordsjøen, som er det eneste fungerende spotmarkedet i verden.
Oljeprisen er helt avgjørende for at aktiviteten skal ta seg opp. Men ifølge Henriksen vil det ta tid før økt aktivitet gir seg utslag i bedre dagrater.
– Her er det et tidsetterslep før det strammer seg til såpass at rederiene kan vente bedre inntjening, sier han.
Mange av offshore serviceskipsrederiene har store finansielle utfordringer. Kombinasjonen av høy gjeld, et kraftig fall i skipsverdiene og press fra oljeselskapene for å kutte ratene kan senke flere selskaper hvis krisen blir langvarig.
– Mange selskaper har en høy giring. Kontraktssituasjonen og egenkapitalen blir sammen med kontantstrømmen selskapene kan produsere avgjørende for at de skal klare seg gjennom denne perioden, sier Henriksen.
Han ser at det blir endringer i bransjestrukturen:
– Vi må være forberedt på restruktureringer og konsolideringer.
Med andre ord; noen selskaper vil gå overende eller bli overtatt av andre. Rederier kan bli slått sammen. Långiverne vil få mer å si og kan insistere på at obligasjonsgjeld skal omgjøres til egenkapital.
Og bankene kan velge å selge sine lån til andre aktører som går inn på eiersiden. Det skjedde i kjemikalietankrederiet Eitzen Chemical.
– Flere kan få problemer med å betjene gjelden. Man vil komme i en situasjon hvor forholdet til banker og obligasjonseiere blir satt på prøve, sier Henriksen.
Rederiet WWS klarer ikke å oppfylle likviditetskravene i låneavtalen med kreditorene. Den vanskelige finansielle situasjonen gjorde det umulig å gjennomføre en rentebetaling på lånet på nesten tre millioner dollar som forfalt 27. november.
Tilbake til Vågen i Bergen:
– Det avgjørende for rederiene er kontantstrømmen. Vi ser at mange kan få utfordringer med den i så krevende tider som vi opplever nå. Det er stor strukturell overkapasitet i offshore service-skipsbransjen. Samtidig er aktiviteten i olje- og gassindustrien trukket kraftig ned, sier Henriksen.
Kraftig press
Alle rederiene har iverksatt kraftige kostnadskutt. Skip er trukket ut av markedet og sendt i opplag. Leveringer av nye skip er utsatt etter avtale med verftene og det bestilles ingen nybygg lenger. Avdrag skyves ut i tid der det er mulig og man kommer til enighet om dette med långiverne.
– De kommersielle tilpasningene må gå sin gang. Selskapene konsentrerer seg om det de kan påvirke, og det er først og fremst kostnadssiden, sier Rederiforbundets direktør.
Han minner om at andre deler av skipsfartsnæringen gjennom generasjoner har hatt store svingninger i sine markedsforhold og måttet foreta slike tilpasninger kontinuerlig. I offshore serviceskipssektoren derimot har de fleste pilene pekt opp de to siste tiårene frem til ifjor.
– Oljeselskapene og andre som leier offshore serviceskip kutter kostnader og vil reforhandle ratene?
– Det er et kraftig press på rederiene for å akseptere ratekutt. Men det er ikke bærekraftig over tid at oljeindustrien leier inn offshore serviceskip til rater som ikke engang dekker driftskostnadene.
– Vi vet at det fremover blir etterspørsel etter maritime tjenester for å utnytte de store mulighetene som ligger både på, i og under havet. Men nå kuttes det kostnader så raskt og så omfattende at vi risikerer å miste innovasjonskraft og kompetanse i viktige deler av vårt unike maritime miljø, sier Henriksen.
«Dramatisk»
– Hva sier oljeselskapene?
– Vi har en løpende dialog med mange oljeselskaper, Statoil ikke minst, og møter betydelig forståelse for våre synspunkter blant topplederne. Vi snakker jo her om noe som er en felles utfordring. Det er behov for at vi ser på hva vi kan gjøre motsyklisk for å komme gjennom denne perioden og ha tilstrekkelig styrke igjen når markedet snur.
– Norske offshore serviceskipsrederier har selv stått for en voldsom overkontrahering?
– Det har vært en stor flåtevekst. Kombinert med et dramatisk fall i oljeprisen og et like dramatisk aktivitetsfall på sokkelen står vi igjen med en betydelig strukturell overkapasitet. I ettertid er det lett å se at det er blitt bestilt altfor mange skip. Dette er et internasjonal utfordring som nå også rammer oss, sier Sturla Henriksen.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.