Dette er spørsmålene Mæland vil ha svar på i Luxembourg-saken

– Vi har fått en ganske grundig redegjørelse, men vi har flere spørsmål og da må vi stille dem, sa næringsminister Monica Mæland til Dagens Næringsliv tirsdag formiddag etter DNBs redegjørelse om Luxembourg-saken (se faktaboks).

Statsminister Erna Solberg uttalte det som næringsminister Monica Mæland ikke satte ord på etter redegjørelsen til DNBs Rune Bjerke og styreleder Anne Carine Tanum.

– Når Næringsdepartementet har flere spørsmål, sier det seg selv at redegjørelsen ikke var god nok, uttalte Erna Solberg til NTB under hennes besøk i Singapore tirsdag.

Dette er alle Næringsdepartementets spørsmål til DNB:

• Det fremgår av redegjørelsen at det har vært flere brudd på konsernets interne retningslinjer i DNB Luxembourg og at verken styret, konsernledelsen eller konsernrevisjonen avdekket disse.
• Etableringen av det aktuelle tjenestetilbudet med selskapsstrukturer innebar jf. redegjørelsen to brudd på retningslinjene, ved at produktet i seg var brøt med disse og ved at etableringen skulle vært sendt på høring i konsernet, hvilket ikke skjedde.
• Hvordan forklarer styret at dette kunne skje? Hvilket arbeid var gjort med å implementere retningslinjer i konsernet, inkludert i datterselskaper? Kan disse forholdene indikere manglende kontroll og etterlevelse av interne rutiner mer generelt i konsernet?
• Gitt henvendelsene og oppmerksomheten over tid på DNBs aktiviteter i Luxembourg og skatteplanlegging generelt: Hvilken oppmerksomhet har styret hatt på DNB Luxembourg og hvilke saker om datterselskapet er behandlet i styret? Burde DNB-styret hatt særskilt oppmerksomhet på DNB Luxembourg og de produktene som ble tilbudt derfra samt på governance-strukturen (inkl. organisering, ansvarsforhold og rapporteringsnivå) i disse?
• Hvilken oppmerksomhet har styret hatt på andre utenlandske datterselskaper, datterselskaper for øvrig eller filialer?
• Når sluttet DNB Luxembourg å tilby de aktuelle tjenestene?
• Har styret vurdert om det er eller har vært en annen bedriftskultur i DNB Luxembourg, og/eller i private banking-virksomheten generelt enn i konsernet for øvrig? Hva gjøres for å påse at det ikke får utvikle seg kulturer i DNBs virksomhet i utlandet eller andre steder som avviker fra DNBs verdier?
• På hvilken måte var styret i DNB Luxembourg involvert i utformingen av stillings-instruks, mandat og strategiplan for internrevisjonen? Hvordan og til hvem rapporterte styret i DNB Luxembourg på sitt arbeid?
• Hvilken rolle har DNBs kontrollkomité hatt med å føre tilsyn med at styret og konsernsjef har hatt tilstrekkelig tilsyn og kontroll med datterselskapene, særlig DNB Luxembourg? Har komiteen mottatt styredokumenter fra DNB Luxembourg?
• Konsernledelsen og DNB-styret var ifølge redegjørelsen ikke kjent med de kritikkverdige forholdene. Har styret vurdert hva det kunne eller burde gjort annerledes for å avdekke disse?
• Har spørsmål knyttet til etablering av virksomhet i såkalte skatteparadiser på noe tidspunkt vært drøftet i DNB-styret?
• Hvordan har styret i perioden vurdert konsernrevisjonsfunksjonen, jf. at det på s. 11 i DNBs redegjørelse fremgår at den ved flere anledninger skal ha fått informasjon om at etablering av selskaper i lavskatteland var en del av DNB Luxembourgs tjenestetilbud, uten at det foranlediget nærmere undersøkelser?
• Hvilke vurderinger gjør styret mht å frita ansatte i konsernrevisjonen fra taushetsplikt?
• Hvilke vurderinger legges til grunn for utnevnelser til interne styrer? Har styret vurdert om opplæringen som gis til medlemmer i slike styrer er god nok?
• Har styret vurdert om DNBs varslingsrutiner er gode nok? Legges det til rette for en kultur der uheldige forhold avdekkes?
• Styret viser i avsnitt 7.3 i sin redegjørelse til statens eierforventninger. Hvordan vurderer styret at DNB har innfridd disse? Hvordan har styret siden 2007 styrket arbeidet med samfunnsansvar?
• Hvordan vurderer styret muligheten for at det kan være andre saker hvor det kan forekomme andre brudd på egne retningslinjer, uavhengig av økonomisk omfang (inkludert aktiviteter/produkter knyttet til såkalte skatteparadiser, skatteplanlegging mv.)?
• Ser styret behov for en ekstern gjennomgang av saken, og i så fall i hvilket omfang?
• Er det de siste dagene fremkommet nye forhold som er relevante for saken?

Se DNtv om DNB og Luxembourg:

Hør siste episode av DNs podkast «Finansredaksjonen»:

&lt;/p&gt;&lt;/field&gt;&lt;field name="paid"&gt;false&lt;/field&gt;&lt;field name="fbfeed"&gt;false&lt;/field&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:Luxembourg-1" relevance="1.0"/&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:Monica_M%C3%A6land" relevance="1.0"/&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:Erna_Solberg" relevance="1.0"/&gt;&lt;tag identifier="tag:tema@dn.no,2013:DNB_DNB" relevance="0.6"/&gt;&lt;/content&gt;&lt;/escenic&gt;</p></div>(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.