Soppangrep har ødelagt mer enn halvparten av jordbæravlingene til bønder i Agder og Rogaland, og soppen sprer seg nordover. Landbruksdirektoratet varsler dyrere bær.

– Dette har vi aldri sett maken til. Det har aldri vært så mye skade på bærene som det vi har sett akkurat nå. Vi har mistet cirka 40 prosent av vår plan for jordbær på landsbasis, og det har store konsekvenser for produsenter og alle som omsetter bær, sier Roger Utengen, kategorisjef bær i Bama, til NTB.

Også Landbruksdirektoratet har merket seg problemene, selv om de ikke kan bekrefte at det er så ille som Bama hevder.

– Det er ille, det er det, men det har vært dårlige år før også, sier Lasse Erdal fra markeds- og prisutviklingsseksjonen til NTB.

Prisøkning

Etterspørselen etter jordbær er stor hele året, og om sommeren blir som regel nesten alle norskproduserte jordbær solgt.

– Dette er uventet. Tradisjonelt sett pleier prisen å gå ned nå på grunn av økt tilførsel, men som det er nå blir det nok sannsynligvis en høyere pris, sier Erdal.

Ellers i året dekkes den norske etterspørselen av import fra utlandet, og det ventes at man må importere også i sommer. Dette kan likevel ikke hindre prisøkningen.

– Det som har vært importert fra utlandet er også ganske dyrt, uansett vil en så stor avlingssvikt vil føre til høyere pris, sier Erdal.

Produsenter vurderer å slutte

De første meldingene om problemer med gråskimmelsoppen kom fra bønder i Agder- og Rogaland-området, der flere bønder fortalte at de hadde mistet over halvparten av produksjonen.

Jordbærbonde Bjørn Arild Stea fra Søgnejordbær forteller Fædrelandsvennen at de innleide jordbærplukkerne nå må brukes til å luke ut råtne bær.

– Det er jo like dyrt å plukke råtne bær som friske bær. Så dette går hardt ut over økonomien, poengterer Stea, som må ta opp lån for å betale arbeiderne sine.

Alvorlig

Bama Rogaland har så langt levert 244 tonn mindre bær enn på samme tid i fjor.

I en melding på Norsk Bondelags nettsider opplyser de at enkelte produsenter har mistet opptil 95 prosent av avlingene sine.

– Situasjonen er alvorlig for enkeltprodusenter som er rammet av gråskimmel-angrep, og det vil få konsekvenser for måten vi dyrker jordbær på i Norge dersom dette skyldes resistens, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes i meldingen.

Bondelaget etterlyser nå i likhet med flere andre erstatningsordninger også for bær som rammes av soppangrep.

Fra før finnes det erstatningsordninger for bær som rammes av klimaproblemer, eksempelvis frost.

Vet ikke hva vi skal gjøre

Norsk jordbærproduksjon starter på Sørlandet, og det er der gråskimmelsoppen har rammet hardest hittil. Frykten er at soppen er blitt resistent mot plantemidlene som brukes.

– Vi vet ikke hva vi skal gjøre. Vi er veldig interessert i å finne ut hva som skjer. Plantene kan bli resistente, og det har vi sett i utlandet. Bransjen må finne ut av dette sammen, sier Utengen.

Norge åpnet i 2014 for import av fryste jordbærplanter fra utlandet, noe som økte produksjonen drastisk. Skeptikerne fryktet imidlertid at plantene kunne bringe med seg sykdommer fra utlandet.

Gråskimmelsopp rammer imidlertid jordbærproduksjonen hvert år, og soppen trives ekstra godt under fuktige forhold. Den er sett på som den sykdommen som gjør størst skade på jordbæravlinger, og kan smitte fra råtne til friske bær.

Ifølge Landbruksdirektoratet varierer det sterkt ut ifra type bær og geografisk beliggenhet hvor sykdommen rammer mest.

 

Les også: Fra hytterekord til bankforhandlinger

Katastrofe for Stavanger-fond i boligrigg

Begynte som hamburger-servitør - nå har hun skapt milliardbutikk

 

Se DNtv:

- Jeg vil ha livet mitt tilbake
Nigel Farage trekker seg som leder for UKIP. Han mener han har gjort sitt etter å ha nådd sitt mål i politikken med å få Storbritannia til å stemme for å forlate EU.
01:17
Publisert:
 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.