Sentrale politikere i USA og EU står steilt mot hverandre i synet på om Norwegian skal få godkjennelser i USA for et datterselskap i Irland. Norwegian og toppsjef Bjørn Kjos har ventet i to og et halvt år på å få godkjent en søknad om trafikkrettigheter i USA for det irske datterselskapet Norwegian Air International (NAI). En slik godkjennelse trengs for at selskapet kan fly til og fra USA med irskregistrerte fly.

Prosessen tar vanligvis tre til fem uker, men for Norwegian er en avklaring i det blå. Sist uke ble det kjent at EUs transportkommissær Violeta Bulc vil igangsette voldgiftssak mot USA fordi EU mener forsinkelsene i behandlingen er grunnløse.

Peter DeFazio, en sentral politiker hos Demokratene, går hardt ut mot Norwegian. Partiet vil kjempe mot en tillatelse tross søksmålet.

«Det eneste norske ved Norwegian Air International er navnet», skriver Peter DeFazio, Demokratenes leder i transportkomiteen i Representantenes hus, i et tilsvar til EUs transportkommissær.

DeFazio har sittet i Kongressen i 30 år, og var kandidat til å bli president Barack Obamas transportminister for syv år siden.

«Bekvemmelighetsflagg»

I brevet skriver DeFazio at Norwegians søknad må avvises fordi han mener det irske datterselskapet bryter med arbeidslivsregler i USA og EU.

Brevet tegner et bilde av at Norwegians virksomhet i Irland driver under bekvemmelighetsflagg. Han skriver at mange ansatte på langdistanse er ansatt i Bangkok, og at pilotene bosatt i Europa har kontrakt gjennom selskap i Singapore og er under lokale arbeidslivsregler i Singapore. «Hvis Norwegian hadde vært et amerikansk flyselskap, ville denne praksisen ikke ha vært i tråd med amerikanske arbeidslivsregler. (...) Det er definitivt ikke i tråd med EUs prinsipper for arbeidsliv som er nedfelt i artikkel 17 i Open Skies-avtalen», skriver DeFazio.

Han mener selskapet har etablert et selskap i Irland for å unngå norske arbeidslivsregler. «Ingen flyselskaper i USA ville fått lov til å operere slik Norwegian har planer om», skriver DeFazio.

«Fagforeningsretorikk»

Kommunikasjonssjef Lasse Sandaker-Nielsen peker på at alle politikere i Representantenes hus er på valg i november.

Bjørn Kjos, konsernsjef i Norwegian, venter langt på overtid på en godkjennelse fra USA for å bruke langdistanseflyet Boeing 787 Dreamliner gjennom et irsk datterselskap.
Bjørn Kjos, konsernsjef i Norwegian, venter langt på overtid på en godkjennelse fra USA for å bruke langdistanseflyet Boeing 787 Dreamliner gjennom et irsk datterselskap. (Foto: Adrian Nielsen)
– Og det blir det naturligvis politikk av, sier han.

Han sier DeFazio har vært en av Norwegians mest høylytte motstandere i Kongressen.

– Det er kanskje ikke så rart, når den amerikanske pilotforeningen ALPA (Air Line Pilots Association) er hans desidert største støttespiller, sier Sandaker-Nielsen.

Foreningen har gitt DeFazio 140.000 dollar i valgkampstøtte de siste årene, ifølge en oversikt fra organisasjonen OpenSecrets.

– Innholdet i brevet er ikke annet enn velkjent og resirkulert fagforeningsretorikk. At en amerikansk kongresspolitiker tar på seg oppgaven å belære EUs transportminister om Norwegian, er i seg selv ganske spesielt. Europakommisjonen har vært tydelig på at NAI innfrir alle krav i Open Skies-avtalen, sier Sandaker-Nielsen.

Han sier selskapet tilbyr konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, og at sikkerhetskravene er like strenge som hos andre europeiske selskaper.

Kopi til John Kerry

DeFazio mener saken er prinsipiell, fordi han frykter andre selskaper vil følge Norwegian om det får godkjent søknaden i Washington.

«Jeg tror ikke at noen, uansett fra hvilken side av Atlanteren, kan forsikre offentligheten om at racet mot bunnen vil stoppe», skriver han.

DeFazio har bedt transportminister Anthony Foxx om å utsette en endelig beslutning, og brevet til EU-kommissæren er sendt i kopi til ham og utenriksminister John Kerry.

 

Les også:

Kvinner er ikke så underrepresentrer i lederstillinger som det kan se ut til: Politi, kvinner og ledelse

Livet etter sluttpakken: Sluttpakker for to milliarder

Sammenligner forbrukslån med lånene som skapte finanskrisen: – Minner om "subprime"(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.