Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Ebi Atawodi, sjef for Uber i Vest-Afrika, var nylig på en konferanse i Oslo i regi av Norwegian-African Business Association (NABA) for å fortelle om delingsøkonomiens vekst i Afrika.
Foto: Javad Parsa
Ebi Atawodi, sjef for Uber i Vest-Afrika, var nylig på en konferanse i Oslo i regi av Norwegian-African Business Association (NABA) for å fortelle om delingsøkonomiens vekst i Afrika. Foto: Javad Parsa les mer

Delingsøkonomi

Kjører inn i Afrika

Delingsøkonomien er på full fart inn i Afrika. Ebi Atawodi, sjef for Uber i Nigeria, mener den nye økonomien passer Afrika som hånd i hanske.

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

– Delingsøkonomi passer perfekt i Afrika, sier Ebi Atawodi, sjef i transportselskapet Uber i Nigeria og det øvrige Vest-Afrika.

Hun leder et av de raskest voksende selskapene i hjemlandet Nigeria, Afrikas mest folkerike land. Bare to år etter oppstarten passerte Uber i sommer en million reiser bare i Lagos, Nigerias forretningshovedstad og største by.

Delingsøkonomi

  • Forretningsmodeller og initiativ basert på horisontale nettverk og deltagelse.
  • Økonomien er basert på distribuert makt og tillit innad i samfunnet.
  • Grensen mellom produsent og konsument er utydelig. Disse samfunnene møtes og samhandler oftest på sosiale medier på inter- nett og ved bruk av mobilapper.
  • Selskaper innen delingsøkonomien stiller nettsted og mobilapplikasjon, ofte gratis, til rådighet for tilbydere og kjøpere, og denne er ofte integrert med en betalingsløsning. Selskaper er ofte finansiert ved å ta betalt en viss prosent av transaksjonene.
  • Transaksjonskostnadene er oftest mye lavere enn i den tradisjonelle økonomien.
  • Selskapene opererer ofte i en juridisk gråsone med hensyn til skatt, arbeidsgiveransvar, forsikringer etc.
  • Overnattingstjenester som Airbnb og transporttjenesten Uber er blant de mest kjente. Det finnes også en rekke ikke-kommersielle delingstjenester, blant annet innen samkjøring og annen bytte av varer og tjenester.
Vis mer
Atawodi sier Uber og andre selskaper innen den nye delingsøkonomien opplever voldsom vekst i de raskt voksende afrikanske storbyene.

Infrastruktureffektivt

Atawodi, som nylig deltok på en konferanse i Oslo i regi av Norwegian-African Business Association (NABA), trekker frem flere årsaker til at Uber er bra for Afrika:

Eksisterende og ofte mangelfull infrastruktur utnyttes til fulle ved å fylle alle setene i bilen.

Billig og enkelt å komme i gang. Man trenger bare en bil og en smarttelefon, noe som i dag er helt vanlig å ha i afrikanske byer.

Offentlig transport og metro er ofte dårlig utbygget.

Økonomisk vekst fører til økt transportbehov.

Raskt voksende kjøpesterk middelklasse.

Stor befolkningsvekst og urbanisering.

Samkjøring gir mindre utslipp og forurensing.

Uber

  • Samkjøring –/transporttjeneste som startet i San Francisco i 2009.
  • Bestilling og betaling skjer gjennom en mobilapp.
  • Eier ikke egne biler. Både profesjonelle og private sjåfører kan registrere seg og kjøre oppdrag gjennom tjenesten.
  • Uber står for betalingsløsning og tar en prosentandel av transaksjonene.
  • Per august 2016 tilgjengelig i 66 land og over 500 storbyer.
  • Kontroversielt og forbudt i flere land, inkludert Norge. Særlig eksisterende drosje- og transportselskaper er motstandere av selskaper som Uber som utfordrer deres markedsdominans.
Vis mer
– De ti raskest voksende storbyene i verden er i Afrika. Det er ikke plass i byene til at alle kjører sin egen bil. Uber og delingsøkonomien gjør at vi utnytter infrastrukturen og de begrensede ressursene maksimalt, sier Atawodi.

Uber er i dag på plass i afrikanske land som Nigeria, Sør-Afrika, Kenya og Ghana. Neste steg er etablering i de mange franskspråklige landene i Vest-Afrika.

Når kommer børsnotering?

Ubers toppsjef og medgründer Travis Kalanick har i flere år nå fått spørsmål om når Uber skal børsnoteres. Senest på en konferanse i San Francisco tidligere denne måneden.

Uber-sjef Travis Kalanick.
– Uber er som en tenåring, det er bare for tidlig, sa Kalanick ifølge Bloomberg.

Uber er i dag verdsatt til knapt 70 milliarder dollar (rundt 575 milliarder kroner). En børsnotering vil gjøre Kalanick og medgründer og styreformann Garrett Camp til mangemilliardærer, i dollar.

Ser tre gode grunner

Delingsøkonomiekspert Tor W. Andreassen, professor ved NHH i Bergen, kjøper mye av argumentasjonen til Atawodi. Han mener det er tre gode grunner til at et selskap som Uber er bra, kanskje særlig i Afrika.

For det første kan Uber bedre utnyttelsesgraden for bilparken. Videre kan det bidra til å utjevne økonomiske ulikheter, ved at småkapitalister som bileiere kan sette død kapital i arbeid.

Til slutt mener Andreassen at et selskap som Uber vil kunne gi et grønt bidrag gjennom at samkjøring og bedre utnyttelse av bilene fører til mindre forurensning, og kan redusere behovet for enda flere biler.

– Bedre utnyttelsesgrad kan bare være bra for samfunnet og miljøet, og det vil bidra til økt økonomisk for samfunnet som helhet, sier han.

  • Populære Søk:
  • Siste stillinger
  • Lederstillinger
Vis alle stillinger
Næringsliv Næringsliv Uber Transport Økonomi Afrika Delingsøkonomi
Bli Varslet

Ikke gå glipp av noe!

Du kan få en epost hver gang vi skriver om dette.

Mest sett på DNtv nå